Torgeir Bruun Wyllers blogg
Går helsepersonell i demonstrasjonstog?
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Mange vil nok intuitivt svare nei på det spørsmålet. Helsepersonell krummer nakken, legger skuldrene til og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen for pasientene. Og hvis rammebetingelsene blir dårligere, løper de enda fortere enn før, besøker enda flere hjemmeboende pleietrengende per time, sitter enda lenger utover ettermiddagen for å skrive alle epikrisene ferdig, eller tar enda tyngre løft alene. Da får de i hvert fall ikke tid eller krefter til å gå i demonstrasjonstog.
Rett nok finnes unntak. Både legene og sykepleierne har en sjelden gang skapt blest ved å gå ut på gater og streder. Men da har det i hovedsak vært for egne lønns- og arbeidsforhold. Vil de gjøre det når parolene ikke i det hele tatt handler om lønn, men om de rammebetingelsene systemet gir for å gjøre en god jobb for pasientene?
Mange sukker over "systemet". Over forvokst byråkrati, rapporteringskrav som fjerner fokus fra pasientbehandlingen, vedtaksomsorgen, svarteperspillet om pasienter mellom sykehus og kommuner, mistroen til fagfolks evne og vilje til å gjøre en god jobb i samsvar med sine faglige standarder. Men er dette bare "kantinefrustrasjon", eller er folk villige til – for en gangs skyld – å gå ut og vise hva de mener?
Det får vi se lørdag 7. september kl 13.00, for da arrangerer Helsetjenesteaksjonen sin punktdemonstrasjon på Eidsvolls plass i Oslo (foran Stortinget).
Parolene er:
• Helse og omsorg er ikke industri! Vi vil ha menneskeligheten tilbake. Industriens driftsmodeller passer ikke for helse, omsorg og pleie.
• Plass til alle! Vi krever flere behandlingsplasser i sykehus, sykehjem, psykiatrien og rehabiliteringen slik at retten til helsehjelp blir reell.
• Helse og omsorg er et nasjonalt ansvar! Vi krever at helsemyndighetene tar helhetlig ansvar for helse – og omsorgstjenestene og at Stortinget bevilger tilstrekkelige midler. Slutt å skyve problemene over på kommunene og helseforetakene.
• La fagfolkene få gjøre jobben sin! Fagfolkene trenger tid med pasientene, og sier nei til dyrt og meningsløst byråkrati.
Betydningen denne markeringen får, vil nok være temmelig avhengig av antall deltakere. Vil helsepersonellet slutte opp? Jeg er meget spent!