Hvorfor skal ikke norske pasienter få samme informasjon som pasienter i resten av Europa?

I de fleste EU-land får pasientene utlevert nyttig og nøktern legemiddelinformasjon og tilbud om pasientstøtteprogrammer fra helsepersonell etter at legemidlene er forskrevet. Dette utarbeides av legemiddelindustrien og gjøres for å sikre riktig og trygg bruk av legemidler. Dette er informasjon som i dag ikke kan gis til norske pasienter.

Uriktig bruk av legemidler har alvorlige konsekvenser. I Norge er det estimert at mer enn 1000 mennesker dør hvert år som følge av feil legemiddelbruk. Til sammenligning døde 147 personer i trafikken i 2014. Mange akutt innleggelser på sykehus skyldes feil legemiddelbruk. Feil bruk av legemidler koster også samfunnet mye penger hvert eneste år. Derfor bør målet om å redusere feil bruk av legemidler være et viktig spørsmål for norske myndigheter, politikere og pasienter. Det er derfor et paradoks at den særnorske tolkningen av reklamebegrepet hindrer norske pasienter fra å kunne få samme informasjon og støtteprogrammer som i resten av Europa. Dette medfører blant annet at viktige verktøy for pasientene, som er tilgjengelig i våre naboland, ikke kan bli tatt i bruk i Norge.

Legemiddelindustrien sitter på viktig kunnskap og erfaring både om legemidlene og terapiområdene de har forsket på. Det er vi som har utviklet og testet legemidlene. Derfor har vi også en stor interesse av at legemidlene blir brukt riktig når de når ut til pasientene.

Pasientene kan i dag få informasjon fra industrien via pakningsvedlegget og eventuelt risikohåndteringsmateriell (RMP). Det er tatt grep for å gjøre disse tiltakene enda bedre, men dette dekker ikke behovet pasientene har for informasjon om egen behandling. For eksempel får ikke pasientene gjennom denne informasjonen svar på viktige spørsmål som: forventet effekt av behandlingen, kan man ta pauser i behandlingen, kan dosen justeres, hvordan kan jeg håndtere og leve med bivirkningene mine, kan man reise med medisinen sin, hvordan virker medisinen, hva bør jeg informere og spørre legen om. Denne informasjonen og støtten får pasienter i mange EU-land tilgang til, og det bør de også gjøre i Norge.

Det er naturlig at man stiller kritiske spørsmål før man slipper til private aktører med informasjon på et så viktig område som dette. Men her bør hensynet til pasienten veie tyngst. Det er viktig at vi bruker all tilgjengelig kunnskap og kompetanse på en god måte for å sikre riktig og trygg legemiddelbruk blant norske pasienter. Vi bør åpne for dette også i Norge, men samtidig sikre god kvalitet på informasjonen som blir gitt gjennom samarbeid, veiledning og kvalitetskontroll. Dette skal selvsagt ikke erstatte legen. Legen vil være primærkilden for informasjon om sykdom, behandling og behandlingsforløp. Dette er ment som et virkemiddel for å bistå legen i å hjelpe pasientene. For eksempel vil ofte en pasient som har fått en alvorlig diagnose ikke klare å stille alle de spørsmålene man burde eller huske all den informasjonen man får fra legen. For de pårørende vil det også ofte dukke opp mange spørsmål i etterkant. Da er det viktig at man får god informasjon med seg hjem som man kan lese sammen med sine kjære.

Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget er i gang med behandlingen av legemiddelmeldingen. De publiserte på fredag sine merknader til meldingen. Her ber flertallet om at myndighetene setter seg ned med industrien og finner ut hvordan industriens pasientinformasjon skal utarbeides. Dette betyr at flertallet i Stortinget går i mot regjeringens syn som har vært at Industrien ikke skal få bidra med denne typen informasjon.

I arbeidet for å sikre riktig og trygg legemiddelbruk bør alle tiltak tas i bruk derfor håper jeg at regjeringen så snart som mulig, etter at legemiddelmeldingen er vedtatt i Stortinget, følger dette opp slik at vi kan tilby informasjon til pasienter og pasientstøtteprogrammer i Norge. Det vil være et viktig skritt i riktig retning!