Hvor går den digitale helsetjenesten?

Leger som skriver ut resepter uten å ha sett pasienten. Farmasøyter som ekspederer resepter fra en online-lege med kontor i utlandet. Resepter som fornyes for nok et år, etter noen raske tastetrykk i app’en. Teknologien åpner en uendelighet av muligheter også på legemiddelområdet. De fleste av mulighetene ser jeg lyst på. De vil gi oss gode, tilgjengelige tjenester. Utfordringen er å sile ut de mindre gode, som kan true pasientsikkerhet og forsvarlighet. Spørsmålet er om regelverket har sjans til å holde tritt med utviklingen.

Jeg har stor tro på at teknologi kommer til å forenkle og forbedre livene våre, enten vi er helsepersonell eller pasient, i årene som kommer. Men jeg ser også at bruken av ny teknologi kan by på noen problemer, og at innovatørene løper fra regulatorene. 

Elektroniske resepter har allerede åpnet flere nye muligheter som ikke fantes med en papirresept. Jeg trenger ikke lenger møte legen ansikt til ansikt, eller komme innom legekontoret for å få et ark i hånden. Tilsvarende i den andre enden – jeg trenger ikke lenger stille opp i apoteket for å levere det samme arket. I praksis kan jeg altså nå sitte hjemme i stua og ha elektronisk kontakt med en lege, som skriver en resept, som jeg deretter sender videre til et apotek, som i sin tur pakker medisinen og sender den hjem til meg.

Det kan være fullt ut faglig forsvarlig med en slik prosess, der jeg verken møter legen eller farmasøyten. Det er nok greit hvis man skal fornye resepten og etterfylle lageret av statiner. Det er sikkert også greit når du er tom for allergimedisin. Det er trolig mindre greit hvis du lurer på om du har allergi, astma eller en kraftig forkjølelse. Det er helt sikkert ugreit hvis du har skyhøyt blodtrykk eller er på vei inn i en avgrunnsdyp depresjon. Hvor grensen skal gå for hva som er greit og hva som er ugreit, kan ikke bare være opp til det enkelte helsepersonell og yrkesetikken. Her trengs det veiledning, etter min mening.

Men så er det altså slik at teknologien også stadig byr på nye, gode muligheter. Allerede i dag kan jeg snakke med datteren min, med høyoppløst bildekvalitet og uten tidsforsinkelse, enten hun sitter i Australia eller USA. For ti år siden var dette science fiction. Om kort tid kan det godt hende at dette også er en vanlig måte å kommunisere med fastlegen på. Eller du tar en Skype-samtale med farmasøyten når legemiddelpakken kommer på døra. Sannsynligvis er det noen driftige leger i et eller annet utkantstrøk, eller et nasjonal nettapotek, som driver frem disse løsningene. Det er ganske sikker ikke staten som går i front. 

Selv om e-resepten har vært her en stund, er det først denne måneden det blir mulig for meg som kunde å logge meg inn og gi et nettapotek tilgang til min resept uten å stå ansikt til ansikt med den apotekansatte. Når dette nå er på plass, er jeg sikker på at vi kommer til å se flere spennende modeller for dialog mellom apotek og kunde i det digitale rommet. Sannsynligvis vil vi etter hvert se løsninger som ingen regulator har hatt i tankene da reglene for nettapotek ble laget. 

Innenfor EØS-området er reseptene grenseløse. En gresk eller engelsk resept er gyldig i Norge. Også dette åpner nye muligheter, særlig hvis resepten er elektronisk. Hvordan skal man regulere at nordmenn nett-konsulterer utenlandske leger, og får utlevert legemidlene fra norske apotek eller får det tilsendt fra et norsk nettapotek? 

Mulighetene er mange. Fremtidens løsninger blir en funksjon av hva vi som kunder eller pasienter opplever gir oss verdi, og som myndighetene mener er faglig forsvarlig. Jeg ser frem til å diskutere faglig forsvarlighet på vegne av apotekbransjen fremover.