Mange vil ha mer

Når vi spør befolkningen hvilken sykdom de frykter mest, svarer de et rungende «KREFT».

Jeg er ikke overrasket. Kreft forbindes med død, store lidelser, og bildet av kreftsykdom males ofte ut i all sin gru i mediene. Likevel viser TNS Gallups tall i Helsepolitisk barometer at vår frykt ikke står i rasjonelt forhold til virkeligheten. Selv om det er flere som dør av hjerte-/karsykdommer enn av kreft, er det 8 ganger så mange som frykter kreften.

For meg viser dette bl.a. at vi i stor grad påvirkes av det mediebildet vi omgis av, og at det dramatiske vinner i oppmerksomhet over det mer trivielle og det stillfarne. En stillferdig, men likevel katastrofal sykdom som Alzheimer er det bare to prosent av oss som frykter.

Legemidler skal vi selvsagt ikke frykte. De skal jo hjelpe oss mot nettopp de sykdommene vi frykter. Da er det for meg tankevekkende at også legemidler tar liv – opp mot 2000 i året, og 15-20 000 blir skadet av legemidlene de bruker.

Blant apotekenes viktigste oppgaver er å sørge for at pasientene får råd som gjøre at de bruker medisinene sine slik at de leger og ikke skader. Derfor har vi brukt Helsepolitisk barometer til å sjekke om befolkningen oppfatter at apotekene gjør jobben sin, og for å finne ut om folk mener vi kan bidra med mer enn vi gjør i dag.

84 prosent av de spurte mener apotekene gir gode råd om legemidler og hvordan de skal brukes.

Hele 94 prosent av de eldste, over 75 år, er enige i at de får gode råd om legemidlene sine.

Når rådgivning om legemidler er noe av det viktigste vi driver med i apotek, synes jeg det er veldig positivt at en stor majoritet av kundene våre opplever at de faktisk får gode råd. Når vi vet at omtrent halvparten av alle legemidler brukes av de over 65 år, er det ekstra gledelig at det nettopp er de eldste kundene som er mest fornøyd med legemiddelrådgivningen.

Flertallet vil ha flere helsetjenester

6 av 10 spurte ønsker seg flere helsetjenester i apotekene, viser undersøkelsen fra TNS Gallup.

Helsepolitisk barometer forteller meg at det viktigste er at apotekene tilbyr gode tjenester knyttet til riktig bruk av legemidler. Men en stor del av befolkningen er også klare for å ta i bruk apotekene på nye måter. Det er interessant at 1/3 av de spurte mener man bør kunne få satt influensavaksinen i apotek. Vi vet fra andre land at et slikt tilbud med enklere tilgang til vaksinering, fører til at flere i risikogruppene får tatt vaksinen. Kanskje burde myndighetene vurdere å innføre en slik ordning her i landet også.

­Flere helsetjenester i apotek betyr enklere tilgang til helsehjelp uten timeavtale og ventetid. At et klart flertall ønsker seg flere helsetjenester i apotekene, bør også være et tydelig signal til helsepolitikerne, når de skal utforme fremtidens helsetjenester. Det er et ubrukt potensiale i apotek til å påta seg flere helserelaterte oppgaver, og folk er klare for det.

Apotekene har denne våren innført et tjeneste der de gir strukturert veiledning til astma- og kolspasienter om hvordan de skal bruke inhalasjonsmedisinen sin. Etter at 10 000 hittil har fått veiledning, er tilbakemeldingene veldig positive. Inntrykket er at en stor del av pasientene har nytte av denne typen helsetjeneste i apoteket. Signalet fra befolkningen er klart: Ja, vi vil ha mer av dette.