Ta vare på ungdommen – unngå frafall i skolen

Jeg er bekymret for dagens unge. Jeg er bekymret for prestasjonsstresset, for negative kroppsbilder, for de som lærer at de ikke duger, og aller mest for de som dropper ut av videregående skole. Et viktig funn fra Ungdataundersøkelsen er at: «det ikke nødvendigvis er de med høye ambisjoner og som presterer godt på flere områder i livet, som er mest utsatt for psykiske helseplager, slik en av til kan få inntrykk av gjennom media. Tvert imot understreker rapporten at det først og fremst er de ungdommene som ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, familie- og fritidsarenaene, som i størst grad rammes av dårlig psykisk helse». Mange av disse tilhører den tredjedelen av de unge som faller ut av videregående skole. Derfor bør også tiltakene ta hensyn til dette. Innstramming av oppmøtereglementet som kunnskapsministeren har varslet, har jeg vanskelig for å tro vil ha noen positiv effekt. At psykisk helse har en viktig betydning for frafall, har vært synlig i internasjonal litteratur lenge. En amerikansk studie anslår at over halvparten av de som faller ut av videregående opplæring, har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Også i Norge er psykisk helse en viktig faktor for frafall.

Videregående utdanning har nærmest blitt en betingelse for senere å kunne delta i arbeidslivet. Arbeidsledigheten i landet er stigende, og den teknologiske utviklingen bidrar til at det blir stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft.  Kampen om de ufaglærte jobbene er derfor stor – og ungdommene som faller ut står også i stor fare for å havne på utsiden av arbeidsmarkedet. For de som ikke kommer seg gjennom opplæringsløpet, er det tungt å koble seg på igjen senere. Varig ekskludering fra arbeidsmarkedet er et sannsynlig utfall og kostnadene for den enkelte og for samfunnet blir enorme. Ungdomsledigheten er stigende og tallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse viser i første kvartal en arbeidsledighet på 11,4 prosent, dvs. 42.000 arbeidsledige unge mellom 15 og 24 år! I tillegg vet vi at 61 prosent av de som blir uføretrygdet i aldersgruppen 18-29 år, får dette innvilget på grunn av psykisk lidelse.  

Fordi god psykisk helse og gjennomføring av videregående opplæring ser ut til å være nøkkelfaktorer, må det settes inn enda kraftigere tiltak for å forhindre det store frafallet enn det som er blitt gjort til nå.

For det første er det nødvendig med et godt samarbeid med aktører innenfor utdannings- og helsesektoren for å oppnå en helhetlig oppfølging av disse ungdommene. Studier viser i tillegg at rask respons og god tilgjengelighet til hjelp ser ut til å være suksesskriterier i arbeidet med utsatt ungdom. Et lett tilgjengelig lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten er, bør derfor raskt på plass der den mangler og rustes opp der den ikke er tilstrekkelig og tverrfaglig bemannet. Bemanningen i videregående skole må bestå av både fysioterapeut, psykolog og helsesøster. Skolehelsetjenesten er en viktig forebyggende tjeneste som kan bidra til en bedre fysisk og psykisk helsesituasjon for ungdommene. For det har vist seg at skolehelsetjenesten kan bidra til at ungdommene gjennomfører skoleløpet.

Dette er i tråd med den beskjeden som har kommet fra elevene selv i alle år: «Vi krever en tilstrekkelig skolehelsetjeneste». Jeg sier meg også enig med tidligere fylkesstyremedlem i Elevorganisasjonen i Oppland, Gloria Vitaly, som i et innlegg på organisasjonens hjemmeside 27. april i fjor skrev: «Ikke undervurder fysisk aktivitet».

Situasjonen krever som sagt ulike og samordnede tiltak. En styrket skolehelsetjeneste og innføring av én time fysisk aktivitet hver dag, er to av tiltakene som vi vet vil kunne bidra til bedre psykisk og fysisk helse- og dermed også til færre drop-outs.