Christopher Elnan Kvistads blogg

SKJØNNER: Trygge tillitsvalgte er nødvendig for å oppnå god pasientsikkerhet. Det har Høie skjønt, skriver Christoffer Elnan Kvistad. Foto: Vidar Sandnes

Høie, du har skjønt det

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Christopher Elnan Kvistad

Christopher Elnan Kvistad er legespesialist og postdoc ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus og har doktorgrad innen nevrologi. Han har tidligere vært forskningsansvarlig i styret i Yngre legers forening og foretakstillitsvalgt for de yngre legene i Helse Bergen.

Tillitsvalgte må kunne føle seg trygge i forhold til egen karriere når de ytrer seg om pasientsikkerhet. Dette er helseministerens ord og de har han gjentatt flere ganger de siste ukene i kjølvannet av fryktkulturdebatten. Blant annet i avisen Nordlys for noen dager siden hvor det ble påpekt at manglende åpenhet faktisk er et lederansvar. I motsetning til flere sykehusledere har Høie nemlig forstått at trygge tillitsvalgte er en nødvendig forutsetning for god pasientsikkerhet, for pasientens helsetjeneneste. Men hvordan har vi kommet til det punktet at helseministeren selv må ut og gjentatte ganger offentlig forsvare tillitsvalgtes selvfølgelige rettigheter?

All pasientbehandling er forbundet med risiko. Selv små feil kan få store konsekvenser. Derfor er pasientsikkerhet så viktig, at pasientene skal kunne føle seg trygge i sykehusets hender. Og hvis det mot formodning skulle skje en feil, ja da må det være en åpenhet rundt det slik at man kan lære og på den måten unngå at det samme skjer igjen.

Varsling
Men først må noen tørre å varsle. Og det behøver ikke alltid være så rett fram når det gjelder hvem som har skylden. Det er nemlig ikke alltid kirurgens feil at pasienten pådro seg en sårinfeksjon. Kanskje var operasjonsprogrammet for tettpakket den dagen og det var ikke tid nok til å desinfisere operasjonsfeltet tilstrekkelig. Det er heller ikke alltid bare vaktlegens skyld at pasienten fikk utskrevet resept på feil medisin. Arbeidsintensiteten på vakt var kanskje så høy at vaktlegen verken hadde spist eller drukket på mangfoldige timer. Det gjorde at terskelen for feil hadde sunket til et farlig lavt nivå.

I disse tilfellene spiller tillitsvalgte en sentral rolle. Ofte blir det tillitsvalgtes oppgave å ta bekymringsmeldinger videre «opp i linjen» til sykehusledere. Da må det være fullstendig åpenhet og akseptants for at tillitsvalgte kan ta opp lite hyggelige temaer som ressursmangel, uakseptabel vaktbelastning eller vanskelige arbeidsforhold med ledelsen uten at vedkommende må frykte for resten av karrieren. Derfor er det så flott når vår helseminister forstår at trygge ansatte og tillitsvalgte også gir trygghet for pasientene.

Brysomme tillitsvalgte
Men på sykehusene i dag kan det virke som vi har et stykke igjen til det. Særlig legene sliter mange steder i det hele tatt med å rekruttere tillitsvalgte. Ikke sjelden må det tvungen loddtrekning til for å få en tillitsvalgt på plass. Tillitsvalgtvervet blir gjerne betraktet som en uriaspost og et karrieremessig blindspor, i verste fall en avsporing. I en undersøkelse utført av Legeforeningen i 2013 kom det fram at en majoritet på 58 % av overlegene i sykehus ikke så på tillitsvalgtrollen som positiv for den videre karrieren. Av de som oppfattet tillitsvalgtrollen som direkte negativt meritterende, forventet nærmere 80 % en negativ innstilling fra leder mens 68 % fryktet negative sanksjoner på grunn av vervet.

I sine midlertidige stillinger føler særlig yngre leger seg dessuten utrygge i sine tillitsvalgtverv. Jeg kjenner til flere tillitsvalgte som ble stemplet som brysomme da de tok opp viktige spørsmål som omhandlet forsvarlige arbeidstidsordninger, store mangler på ressurser og dermed fare for pasientsikkerheten. Bare på UNN og OUS har tre klinikk- eller foretakstillitsvalgte blitt forbigått i ansettelsesprosesser de siste månedene etter å ha tatt opp slike saker. To av dem jobber ikke lenger på de respektive foretakene, en har måttet ta jobb på en annen klinikk i et annet felt enn det han har spesialisert seg i. Dette til tross for solid støtte fra fagmiljøene. Tilfeldig? Neppe.  

God pasientsikkerhet
Heldigvis fungerer samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelse godt flere steder i helse-Norge. Slik det skal og må være. Likevel viser siste tids avisoppslag om fryktkultur at det er mye som skurrer. Og senest for ett år siden ønsket arbeidsgiverorganisasjonen Spekter å pålegge yngre leger arbeidskontrakter hvor hver enkelt måtte sverge til taushet om alle opplysninger som kunne være til skade for helseforetaket hvis de ble kjent. Hvordan harmonerer det med åpenhet og meldekultur i helsevesenet?

Det passer i alle fall dårlig med Høies ord i debatten på NRK. Legene i norske sykehus har noen av landet videste unntak fra arbeidsmiljøloven. Vi trenger tillitsvalgte som tør å si ifra når nok er nok, både for de ansattes skyld, men viktigst av alt: for pasientenes skyld. Trygge tillitsvalgte er nødvendig for å oppnå god pasientsikkerhet. Det har Høie skjønt. Nå er det på tide at dette også blir tatt på alvor av landets sykehusledere og ikke minst av Spekter.

Powered by Labrador CMS