Gravide leger til besvær

Spekter ønsker ikke at etablert praksis med vaktfritak for gravide leger i siste trimester skal fortsette. Denne framferden tar seg dårlig ut, spesielt i lys av tidligere saker om diskriminering av gravide sykehusleger.

En kvinnelig kollega av meg fortalte nylig at hun for noen år siden ble presset ut av en stilling på grunn av at hun var gravid. Hennes vikariat gikk mot slutten og hun hadde regnet med at det ville bli forlenget siden hun hadde fått gode tilbakemeldinger. Så ble hun gravid og det nærmet seg fødsel. Hennes vikariat ble ikke forlenget. I stedet fikk en ung mannlig lege med mindre erfaring stillingen. Avdelingslederen mente saken var nokså åpenbar. Den gravide legen skulle jo snart ut i permisjon og da kunne hun jo ikke jobbe. Hvorfor skulle hun da få fortsette? Den gravide legen tok saken til Likestilling- og diskrimineringsnemda hvor hun vant saken ovenfor arbeidsgiver. Siden den gang har arbeidsgiversiden i norske sykehus tapt samtlige av de 15-20 tilsvarende sakene om diskriminering av gravide leger som har vært oppe i samme nemd.

Likevel lærte ikke arbeidsgiver av dette i særlig grad. I 2014 ble det utført en undersøkelse som ble besvart av mer enn 3000 yngre leger her i landet. Av legene som hadde vært gravide svarte 15% at graviditeten hadde fått negative konsekvenser for deres arbeidsforhold. Enkelte hadde gått så langt at de hadde tatt abort for å ha sjanse til å få forlenget sitt vikariat. Til slutt ble helseministeren tvunget på banen hvor han uttalte at diskriminering av gravide leger ikke skulle finne sted på norske sykehus.

Nå er altså Spekter pånytt i begivenhetenes sentrum når det gjelder behandlingen av gravide leger. Det dreier seg om retten til vaktfritak i siste trimester.

Det har over lang tid vært praksis at gravide leger i siste trimester ikke skal gå vakter på sykehus. I stedet har vanlig dagarbeid blitt utført i maks 9 timer i strekk, hvilket har blitt oppfattet som en god ordning. At dette har vært en utbredt praksis ble bekreftet av samtlige foretakstillitsvalgte for Yngre legers forening i en rundspørring i 2015.

Spekter var imidlertid ikke enig i at den etablerte praksisen var en god ordning og dro nylig saken fram i arbeidsretten hvor de fikk medhold. Dette ble problematisert i et debattinnlegg på NRK Ytring 16.01.2015 av LIS-lege Clara Sofie Bratholm (http://www.nrk.no/ytring/et-slag-mot-gravides-rettigheter-1.12735612). 

Problemstillingen stod i denne saken om en paragraf i overenskomsten mellom Spekter og Legeforeningen med den relativt eksplisitte tittelen ”Fritak for vaktarbeid”. Til tross for tittelen viste det seg at man ikke kunne forstå teksten i en slik sammenheng at man kunne kreve fritak for vakt. Et forbehold gjaldt imidlertid leger som hadde fylt 58 år. De hadde fremdeles vaktfritak. Bare ikke gravide i siste trimester.

Legeforeningen har uttalt at dommen vil svekke gravide legers rettsstilling og trolig medføre mindre tilrettelegging og økt sykemeldingsgrad for denne gruppen. Dette til tross for bestemmelser om arbeidsgivers plikt til tilrettelegging for gravide.

I praksis betyr dette at høygravide leger må regne med å gå vakter på kveld-og nattestid på lik linje med andre leger. Mange regner vaktarbeid for den tyngste delen av legeyrket. Arbeidsintensiteten er ofte svært høy og ikke sjelden mangler man tid til å spise og til og med å gå på do når det strømmer inn med dårlige pasienter i akuttmottak. Mange bærer også en akuttcalling for tilfeller med hjertestans eller hastekeisersnitt som innebærer at det får konsekvenser for liv og død at man er i stand til å raskt forflytte seg over lengre avstander innad i sykehuset. Man behøver ikke å ha vært gravid for å skjønne at dette kan bli vanskelig i siste trimester. Blant annet har våre naboland Sverige og Danmark forstått dette. Der blir gravide legene tatt ut av vaktarbeid 2 måneder før ventet termin.

Men Anne Karin Bratten og Spekter stiller seg uforstående til slike ordninger. I sitt tilsvar på NRK ytring (http://www.nrk.no/ytring/feil-om-gravide-legers-arbeidstid-1.12755640) anklager hun Bratholm for å ”spre usannheter som kan uroe ansatte, pasienter og pårørende unødig”. Med tanke på at 15% av gravide yngre leger i 2014 følte seg diskriminert i sin jobbsituasjon på sykehus, er det lett å forstå at Brattens manglende ydmykhet kan virke provoserende på mange. Ikke mindre underlig er det at helseminister Bent Høie velger å publisere Brattens tilsvar på sin egen twitter-profil som respons på spørsmål om helseministerens standpunkt i saken.

Svarene fra Bratten og Høie tyder på en svært forskjellig virkelighetsoppfatning fra legene som faktisk driver med vaktarbeid, inkludert meg selv. For å utbedre denne forskjellen har jeg følgende utfordring til Bratten og Høie: Vær med og delta på en vanlig vakt for en LIS-lege i et akuttmottak. Gjerne her på Haukeland og gjerne på kveld og nattestid. Dere kan da selv velge om dere vil ha en 12 kilos pute rundt magen når vi løper til hjertestansen. Dette er imidlertid et valg som nå ikke lenger er de gravide legene i siste trimester forunt.