Åpenhet om legemidler fremmer dialog

Innlegg: Eirik Tranvåg, lege og doktorgradsstipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

DE SISTE UKENE har flere representanter fra legemiddelindustrien ytret seg i Dagens Medisin. Både AbbVie-direktør Lena Nymo Helli (5/2018), leder Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) og medisinsk direktør Steinar Thoresen i AbbVie ønsker endringer i måten norske myndigheter vurderer nye kreftmedisiner på. Og en bedre dialog mellom partene som er involvert i beslutningene.

Mange av forslagene de kommer med, kan være verdt å diskutere. Et samfunnsperspektiv i de helseøkonomiske analysene kan være relevant. Verdibasert pris, pay-for-performance og egne kreftmedisinfond utprøves i ulike land. Slike alternative betalingsmåter kan vurderes også her i Norge.

ARGUMENTASJONEN. De tre innleggene uttrykker et oppriktig ønske om konstruktiv dialog for å hjelpe flere pasienter. Det er bra. Samtidig synes jeg mange av påstandene er unyanserte og argumentene svake. Lena Nymo Helli sammenligner veibygging med legemiddelinnkjøp. Jeg er usikker på om det har noen hensikt. Det samme gjelder visjonen om at «ingen mennesker i Norge skal dø av sykdommer som det finnes behandling mot».

Steinar Thoresen skriver i sitt blogginnlegg på DM-nett 12. mars at det er kritisk at 50 prosent av medikamentene som var til vurdering i Beslutningsforum i 2016 og 2017, fikk avslag. Men hvorfor er dette kritisk? Helsenytten av mange nye kreftlegemidler er marginal og prisen er høy, så om Thoresen mener at kostnadseffektivitet er relevant, burde ikke dette være verken overraskende eller kritisk.

INNOVASJONEN. I sitt blogginnlegg på DM-nett 8. mars mener Karita Bekkemellem at helsegevinst er et eksempel på innovasjon. Betyr det at et medikament som gir stor helsegevinst, er veldig innovativt, og et med liten gevinst er lite innovativt? Dette gir liten mening. Helsegevinst dekkes i dag av nyttekriteriet, og et kreftlegemiddel som gir stor helsegevinst, vil bli gitt større relativ prioritet.

Dette med innovasjon er tydeligvis et satsingsområde. «#WeWontRest før alle kreftpasienter i Norge får lik og raskere tilgang til innovative legemidler» heter det i en kampanje fra Legemiddelindustrien. Dette vil være nyttig for industrien, men hva er egentlig nytten for pasientene?

ÅPENHETEN. Thoresen er også misfornøyd med hemmelighold under prisforhandlingene. Han skriver at «Produsentene må gjette seg frem til hvor langt unna riktig pris man er før man så leverer et nytt prisforslag». Dette tror jeg ikke noe på. Den uoffisielle grensen til Beslutningsforum – i alle fall før Spinraza ble godkjent – har lenge lagt i underkant av 800.000 kroner per QALY og har blant annet blitt omtalt i Dagens Medisin.

Personlig deler jeg frustrasjonen som den medisinske direktøren i AbbVie har over dette hemmeligholdet. Løsningen er heldigvis enkel: Mer åpenhet. Mer åpenhet rundt hva det faktisk koster å utvikle nye medisiner. Mer åpenhet rundt resultatene fra kliniske studier. Mer åpenhet rundt avgjørelsene i Beslutningsforum. Åpenhet fremmer dialog.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2018