Fastlegeordning i åndenød

Kronikk: Arnulf Heimdal, fastlege i Oslo og tidligere styremedlem i Helsetjenesteaksjonen
Sverre Støren, lege i Tjøme
Ivar Thomsen, fastlege i Stavanger

ALLMENNLEGE Kristian A. Østby hevdet i en kronikk i Aftenposten 31. januar i år, under tittelen «Fastlegenes perverse incentiver», at fastlegenes prioriteringer i stor grad blir styrt av takster og profitthensyn. Fastlegeordningen har dessverre langt større utfordringer enn takster og bruken av dem.

All ressursøkning har de siste årene gått til spesialisthelsetjenesten, i særdeleshet til byråkrati, administrasjon, helseforetak og rådyre konsulenter. Primærhelsetjenesten og fastlegene har blitt neglisjert.

FORFEILET STYRING. New Public Management (NPM) i forvaltningen har ført til en manglende satsing på grunnmuren i helsevesenet. NPM erstatter politisk styring, og ikke minst kompetanse, tillit og ansvar nedover i systemet.

Unge leger har behov for ordnet arbeidstid. De gamle distriktslegene og allmennlegene med svært lange arbeidsuker og hjemmeværende kone er utdøende. De skal erstattes av småbarnsmødre/-fedre med ektefelle i full jobb. De vil ikke finne seg i gratis ekstraarbeid på kveld og helg, legevakt kveld, helg og natt til de er 60, på toppen av en arbeidsuke langt over det andre har.

HELSEVESENETS HUSMØDRE. Allmennlegen er koordinatoren, bufferen og silen som gjør det mulig for spesialisthelsetjenesten å fungere. Av alle henvendelsene til allmennlegen blir kun ti prosent viderehenvist. Øker dette en brøkdel, vil spesialisthelsetjenesten og sykehusene kollapse. Men myndighetene mener de kan dirigere allmennlegene og pålegge dem mer eller mindre velbegrunnede oppgaver. Det bør de ikke gjøre. Allmennlegene ble i Aftenbladet for noen år siden kalt helsetjenestens husmødre, det vil si uunnværlige, men tatt for gitt.

Kommuneoverlege Tom Christansen, som selv var med på å utforme fastlegeordningen, spådde nylig ordningens snarlige død rundt 2020 – som følge av manglende utvikling og manglende ressurstilførsel. Kanskje verdt å lytte til? Mange distriktskommuner opplever nå en sterkt økende, svært dyr og kvalitativt dårlig vikarstafett av stadig skiftende leger.

Forskning har entydig vist at de landene som har lyktes best i sin helsetjeneste, har satset på en solid allmennlegetjeneste. Den anerkjente amerikanske helsetjenesteforskeren Barbara Starfield konkluderte sin årelange forskning slik: «Et godt forhold til en fritt valgt primærlege, fortrinnsvis over flere a°r, er assosiert med bedre helsetjeneste, mer tilpasset helsetjeneste, bedre helse, og mye lavere helsekostnader».

RESSURSBRUK. Fastlegeordningen er svært billig og koster rundt seks milliarder kroner årlig i et helsebudsjett på nærmere 200 milliarder. Med dagens ordning har vi allerede en manko på 2000–2500 nye leger. Å organisere fastlegeordningen med leger som lønnsmottakere, med avspasering etter legevakt og sykepenge- og pensjonsrettigheter andre tar for gitt, vil ytterligere øke behovet for nye leger kraftig – i tillegg til et betydelig antall administratorer og byråkrater for å styre og drifte dette.

Ett eksempel fra Gausdal kommune: Det var opprinnelig fire allmennleger i kommunen. Kommunen slet med å få stabile nye leger. De opprettet da i alt ni fastlønnede kommunelegestillinger, bygget nytt helsesenter, og doblet antallet hjelpepersonale. De har nå en stabil legedekning, men betydelig dyrere for kommunen.

SOSIALE RETTIGHETER. Vi trenger fastlønnede legestillinger, spesielt som nybegynnerstillinger. Men først og fremst trenger fastlegeordningen mer ressurser og flere leger. Dette som en konsekvens av samhandlingsreformen og behovene i en befolkning med stadig flere eldre og flere som lever lenger med kroniske sykdommer som trenger oppfølging og behandling i primærhelsetjenesten.

Fordelene med privat praksis er autonomien til å utvikle praksisen uten et rigid byråkrati å forholde seg til, og er billigst for samfunnet. Fordelene med fastlønn er for legene alle sosiale rettigheter som lønnsmottaker – og uten forpliktelser i forhold til drift og økonomi.

NYTTIG INVESTERING. Å satse på fastlegeordningen og tilby vilkår som gjør at leger blir værende i sin praksis over flere år, er en svært nyttig og kostnadseffektiv investering for samfunnet.

Alternativet er å fortsette som nå og neglisjere behovet for økte ressurser i fastlegeordningen. Dette vil bli den klart dyreste løsningen og gi et dårligere offentlig helsevesen for de fleste. Et helprivat helsevesen for dem som har penger, vil vokse videre i stor fart, likt systemet i USA og de siste årene også i England.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2017