Halvparten utskrives med optimal medisinering

Mandag foregår den årlige presentasjonen av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre. På seminaret i Helsedirektoratet legger karkirurg Martin Altreuther frem 2015-dataene fra NORKAR, det nasjonale kvalitetsregisteret over karkirurgiske inngrep.

Registeret omfatter blant annet operasjon for forsnevring av halspulsårer (carotisstenose) og utposning på hovedpulsåre i magen (abdominalt aortaaneurisme).

Dette er første gang det offentliggjøres resultater på sykehusnivå innen karkirurgi. Dataene for 2015 er også de første som er personidentifiserbare, noe som gjør det mulig å kvalitetssikre data mot for eksempel Hjerte- og karregisteret og Norsk hjerneslagregister.

«Stort forbedringspotensial»
Det er store variasjoner mellom sykehusene for andelen pasienter som utskrives med de forebyggende medisinene som anbefales, som oftest platehemmere, det vil si blodfortynnende medisiner og kolesterolsenkende legemidler.

– Både for aneurismepasientene og for pasienter med dårlig blodforsyning til bena er andelen med registrert optimal medisinering for lav, henholdsvis 51 og 52 prosent på landsbasis. Variasjonen mellom sykehusene er stor. Men det er en viss usikkerhet knyttet til resultatene, ettersom denne variabelen ikke er registrert ved alle tilfeller, sier Martin Altreuther til Dagens Medisin.

Han er overlege ved karkirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital og faglig leder av Norsk karkirurgisk register, NORKAR.

For pasienter med carotisstenose var tallene noe bedre, der 73 prosent av pasientene var registrert med optimal medisinering, men også her er det ifølge Altreuther store forskjeller mellom sykehusene.

– Tallene viser at det er et stort forbedringspotensial. Dette viktig siden optimal medisinsk behandling reduserer dødelighet hos karkirurgiske pasienter, spesielt ved å redusere risikoen for hjertekomplikasjoner og hjerneslag.

Carotisstenose er årsak til omtrent 15 prosent av hjerneinfarktene/hjerneslagene.

Etter anbefalt tid
15 sykehus i Norge behandler carotisstenose. I fjor ble drøyt en tredjedel av pasientene ikke operert innen den tiden som er anbefalt. Ved symptomatisk carotisstenose bør pasientene opereres innen 14 dager fra symptomdebut. Ifølge registertallene gjaldt dette 64 prosent av pasientene.

– Her bør det være mulig å få til en forbedring. I Sverige behandles for eksempel behandles 80 prosent av pasientene innenfor anbefalt frist, bemerker Altreuther.

Andelen pasienter som i fjor ble operert innen anbefalt tid varierte veldig mellom sykehusene. Mens 80 prosent av pasientene på sykehuset i Tønsberg ble operert innen 14 dager, gjaldt det bare 14 prosent ved sykehuset i Haugesund.

På fem sykehus, Haukeland, Rikshospitalet, Haugesund, Ålesund og Molde, går det over 22 dager for mer enn 40 prosent av pasientene.

Se tabeller og resultater per sykehus her.

Flere faktorer påvirker
– Kvalitetsindikatoren viser helsevesenets evne til å oppdage og behandle pasienter med denne tilstanden innenfor et anbefalt tidspunkt, så karkirurgen styrer ikke dette alene. Det er mange faktorer som spiller en rolle her. Pasienten må ta kontakt med helsevesenet – ofte er symptomene forbigående. De må henvises til rett instans, som er slagpoliklinikk neste dag eller akutt innleggelse, avhengig av risikoen for hjerneslag. Og de må få utført adekvat bildediagnostikk, det vil se ultralyd duplex eller eventuelt CT-angiografi. Ved indikasjon for operasjon bør pasienten få time til operasjon innen få dager. Utredningen må derfor gå raskt i alle ledd for å oppnå at flest mulig når målet, konstaterer Altreuther.

Dekningsgrad – en utfordring
Den største utfordringen for NORKAR er fremdeles å få inn komplette data på alle prosedyrer. For aortaaneurismer er dekningsgraden på landsbasis 78 prosent, og for carotisstenose 84 prosent.

– Samtidig er dekningsgraden økende, og flere enheter har registrert samtlige prosedyrer, slik at jeg ser for meg en dekningsgrad på over 90 prosent i begge gruppene til neste år. Erfaringen fra Sverige og Danmark tilsier at det er mulig å oppnå nærmest fullstendig dekning, sier Altreuther og viser til at danskene og svenske fikk en dekningsgrad på henholdsvis over 95 prosent og 98 prosent etter noen år.

Gode operasjonsresultater
Han legger til at resultater etter operasjon i Norge er gode, også i internasjonal sammenheng.

– Dette gjelder både bade carotisoperasjoner og operasjoner for abdominalt aortaaneurisme, og bekreftes av sammenligningen med tall fra de karkirurgiske registre i Sverige og Danmark.

For første gang er de norske tallene sammenlignet med registertall fra nabolandene våre. 2015-tallene viser for eksempel at Norge ligger på samme nivå som Sverige og Danmark når det gjelder dødelighet eller hjerneslag innen 30 dager etter operasjon for carotisstenose.

Median tid til operasjon for symptomatiske pasienter var imidlertid lavest i Sverige med 7 dager, mens tilsvarende tall var 10 dager for Norge, og 11 dager for Danmark.