Glad for utvidet adgang til tolk for døvblinde

Retten til tolk- og ledsager til fritidsaktiviteter ble i 2012  innskrenket til kun å gjelde aktiviteter hvor kommunikasjon med andre var aktivitetens hovedformål.
Derfor fikk en døvblind kvinne innvilget tolk- og ledsager for å dra noen dager på kanotur  med barna i fjor sommer, men avslag på søknad om tolk- og ledsager da hun ville padle noen dager på egenhånd, ifølge Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse.

«Døvblind» forskrift
Medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Ketil Kjenseth (V) spurte i mai arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om det virkelig er slik systemet skal fungere:

– Et system som bidrar til å produsere psykisk sykdom i stedet for å forebygge sykdom og produsere livskvalitet, virker som et dundrende nederlag. For oss alle. Det må være mulig å snu dette til en seier uten økte kostnader og med en smartere innsats av fellesskapets ressurser, skrev Kjenseth.

 – I stedet for at NAV skal forvalte en «døvblind» forskrift om å avslå kommunikasjon, kan en alternativ modell være å avvikle hele det statlige byråkratiet og heller la de om lag 350 døvblinde dette angår i samråd med fastlege eller (kommune)psykolog få forskrevet faglig bistand til dagliglivet i forkant, heller enn henvising til terapi når sykdom har utviklet seg, skrev Kjenseth i det skriftlige spørsmålet i Stortinget.
Åpner for lovendring
I forslag til statsbudsjett for neste år åpner Sosial- og arbeidsministeren for flere endringer for å styrke døvblindes rett til tolk- og ledsager til fritidsaktiviteter, blant annet for at døvblinde kan få tolk- og ledsager også til aktiviteter som utføres på egen hånd, hvor kommunikasjon med andre utgjør en mindre del av aktiviteten, eller hvor rekreasjon og beskrivelse av omgivelsene er et hovedformål.

 Dette synes Ketil Kjenseth høres svært bra ut:
– Historiene om døvblinde som ble nektet tolk eller ledsager til fritidsaktiviteter var opprørende, fordi de vanligvis ikke hadde noe annet alternativ enn å bli hjemme. Innskrenkingen av retten til tolk og ledsager under den rødgrønne regjeringen førte til at denne gruppen opplevde økt isolasjon og begrenset deltakelse i samfunnet – og dette er altså mennesker som i utgangspunktet har et større behov for å bli inkludert.

Livskvalitet
– Det  gleder meg at Hauglie viser vilje til å gjøre noe med problemet allerede i neste års statsbudsjett. Døvblinde får igjen ha med tolk og ledsager på andre aktiviteter enn dem som har som hovedformål å kommunisere med andre, og det settes av penger til formålet. Dette har mye å si for livskvaliteten til de 350 det gjelder, sier Kjenseth.

 – Det er vårt ansvar som politikere å legge til rette for at alle skal kunne delta i og bidra til samfunnet, også i fritidsaktiviteter. Vi får mye igjen for å ha aktive og friske borgere. Vi blir et sterkere og mer mangfoldig samfunn, samtidig som inkludering er billigere på sikt – de psykiske skadene døvblinde kan pådra seg som følge av isolasjon, er langt mer krevende og kostbare  å reparere.