Lavere betalingsvillighet for helsegevinster?

Kronikk: Oddvar Solli, PhD, samfunnsøkonom og Health & Value Lead i Pfizer i Norge
Tor Frostelid, samfunnsøkonom og Market access & Governmental affairs director i AstraZeneca Norge

NORGE HAR EN lang tradisjon for å arbeide med prioriteringer innenfor helsevesenet. Siden den første offentlige utredningen ble levert av Lønning-utvalget i 1987, har flere offentlige utvalg behandlet temaet. I juni presenterte helseministeren en ny stortingsmelding om prioriteringer innenfor helsetjenesten som skal behandles i Stortinget i høst.

I forkant av den foreliggende stortingsmeldingen ble det først utarbeidet en offentlig utredning fra Norheim-utvalget i 2014. Deretter utnevnte helseministeren en ny gruppe, ledet av Jon Magnussen, som leverte sin rapport i 2015.

INNSTRAMMING? Den endelige stortingsmeldingen er altså et solid stykke arbeid. Diskusjonen tilknyttet de overordnede kriteriene for prioritering, nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet, kan nok de fleste følge og være enige i. Det blir imidlertid mer utfordrende når man går inn i detaljene og ser nærmere på hvordan prinsippene skal implementeres i praksis.

Selv om følgende står i Prioriteringsmeldingen: «Etter regjeringens vurdering medfører ikke disse forslagene vesentlige endringer i den praksis som Statens legemiddelverk og Beslutningsforum har fulgt de senere år», finner man flere forslåtte endringer som vanskelig kan tolkes som annet enn innstramminger i pasienters tilgang til nye medisiner.

ALTERNATIVKOSTNAD. Et begrep som gjentas ofte i meldingen, og som for så vidt er sentralt og relevant når man diskuterer prioritering, er «alternativkostnad». Denne størrelsen skal gi uttrykk for verdien av det man fortrenger ved å ta i bruk en ny metode innenfor helsetjenesten.

I meldingen «legger man til grunn» at den gjennomsnittlige alternativkostnaden i norsk helsevesen, uttrykt i form av kroner per kvalitetsjusterte leveår (QALY), er på 275.000 kroner. Stortingsmeldingen kan forstås slik at dette skal være en grense for betalingsvillighet for å innføre nye tiltak for sykdommer/tilstander med mild til moderat alvorlighet. Dette til tross for at det i meldingen også fastslås at man ikke ønsker konkrete grenser for betalingsvillighet.

UKLART BESKREVET. Hvordan denne tallstørrelsen som nå introduseres, har fremkommet, og hvordan den er tenkt anvendt, oppleves som uklart beskrevet i Stortingsmeldingen. En del forhold er det imidlertid viktig å være klar over. Opprinnelsen til tallet er undersøkelser gjort i Storbritannia av professor Karl Claxton. Han har med utgangspunkt i empiriske data fra 2008/2009, fra et knippe sykehus i England, forsøkt å beregne gjennomsnittlig kostnad for et vunnet leveår innenfor helsetjenesten. Disse tallene ble så i forbindelse med Norheim-rapporten forsøkt omregnet til norske forhold, og skulle tjene som eksempel på en grense for betalingsvillighet for sykdommer med lav alvorlighet. Det ble tatt forbehold om stor usikkerhet i dataene og om hvorvidt de er representative for norske forhold. Behovet for utarbeidelse av norske data ble understreket.

Tallet dukker så opp på nytt i Magnussen-gruppens rapport. Også der beskrives behovet for bedre informasjon og norske data, men størrelsen foreslås allikevel benyttet som en tentativ størrelse. I den foreliggende stortingsmeldingen finner vi nok en gang tallet, der det legges til grunn at dette uttrykker gjennomsnittlig alternativkostnad i norsk helsetjeneste.

UNDERLIG. Claxtons arbeid med å finne et tall for gjennomsnittlig alternativkostnad, var svært omdiskutert i Storbritannia, og resultatene av hans arbeid ble ikke tatt i bruk av helsemyndighetene der. Claxtons studie ble altså ikke lagt til grunn i opprinnelseslandet. Det er derfor underlig at størrelsen er inkludert i prioriteringsmeldingen uten at det har oppstått en diskusjon slik vi så i Storbritannia.

Selv om prioriteringsmeldingen ikke vil si noe om grenser for betalingsvillighet, bør det klargjøres før Stortingets behandling hvordan tallet fra Storbritannia er tenkt benyttet i Norge – og hvordan dette skal vurderes opp mot alvorlighet av ulike sykdommer.

VIKTIG DISKUSJON. Dersom betalingsvillighet for det som vurderes å være mindre alvorlig sykdom, reduseres, samtidig som dagens praksis for det som vurderes som alvorlig sykdom, videreføres, medfører det i sum en innstramming i pasienters tilgang til behandling i Norge. Det kan se ut som om vi er i ferd med å vedta en lavere betalingsvillighet for helsegevinster. Dette er i så fall helsepolitiske valg som må tydeliggjøres.

Vi håper på en bredere diskusjon rundt dette, der både akademia og politikere melder seg på, ettersom dette er en potensielt stor endring fra dagens praksis – og en endring som kan påvirke pasienters tilgang til behandling.

Interessekonflikter/disclaimer:
Pfizer er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder».
AstraZeneca er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2016