Stort potensial for verdiskaping

Innlegg: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
Ketil Wideberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster
Finn-Eirik Johansen, direktør ved UiO:Livsvitenskap

I MORGEN går startskuddet for Nordic Life Science Days (NLSDays) i Stockholm. Aktører fra Oslo-regionen reiser dit i samlet flokk for å vise at Norge er «primed for life science». Vi vil jobbe sammen for å bygge opp en helsenæring og bidra til verdiskaping i Norge – samt samarbeide tettere med Sverige som er storebror i denne bransjen.

Både akademia og næringsklynger innen livsvitenskap har forstått at verdiskaping innen helsenæringen krever samarbeid fra «bench to bedside» – fra forskning til behandling. Under NLSDays onsdag 14. og torsdag 15. september stiller en rekke aktører sammen for å vise hvilket potensial den norske livsvitenskapssektoren har for verdiskaping.

STERKT SAMSPILL. Et norsk–svensk samarbeid vil styrke Norden. I kveld er Norges ambassade i Stockholm vert for en norsk–svensk nettverkskveld, der vi fra akademia, støtteapparat, myndigheter og næringsliv skal diskutere hvilke muligheter som ligger i norsk–svensk samarbeid på dette feltet.

Det er nylig etablert en helseinnovatørskole i regi av de medisinske fakultetene ved UiO, NTNU og Karolinska Institutet. Men det er mulig å få til et langt mer omfattende samarbeid, som vil gagne både Norge og Sverige. Nordisk samarbeid for klinisk utprøving er viktig å få i gang. Ser vi på Norden som én region, har vi 26 millioner innbyggere og vil stå sterkere i konkurransen i å tiltrekke oss aktører som vil gjennomføre kliniske studier her, slik at nordiske pasienter blir blant dem som får tilgang til innovativ behandling.

OPTIMISME. Det er bred politisk enighet om at Norge må ta grep for å bygge opp nye næringer slik at vi får flere bein å stå på enn olje- og gassindustrien.

Optimismen blant norske livsvitenskapsaktører er ikke tatt ut av løse lufta. Like før sommeren kom Menon Economics med rapporten «Verdiskaping i helsenæringen». Her får vi for første gang tall på hvilket potensial som ligger i næringen. I 2015 var det en omsetningsvekst på 11 prosent og en eksport på 20 milliarder kroner. Det kom også frem at innsatsen for forskning og utvikling (FoU) var på minst 2,5 milliarder kroner, noe som er langt høyere enn antatt.

AMBISJONER. Én av forfatterne av rapporten, Erland Skogli, sier: «Dette er den mest ambisiøse næringen vi har vært i kontakt med. De aller fleste selskapene har internasjonale ambisjoner fra dag én, og svært mange har som mål å bli verdensledende. Dette er ikke noe kretsmesterskap.»

Dette støtter godt opp om NHO-direktør Kristin Skogen Lunds uttalelse i toppmøte med UiO nylig om at Norge må drive med ting vi kan selge til utlandet.

Også Innovasjon Norge har sett viktigheten av helsenæringen. Gjennom #drømmeløftet har de utpekt helse som ett av seks strategiske satsingsområder. Under Arendalsuka nå i august lanserte Innovasjon Norge en rapport om helse og velferd med distinkte anbefalinger for å utløse potensialet innen helsenæringen.

PÅ RETT VEI. Universitetet i Oslo (UiO) har i flere år jobbet for å få på plass et nytt livsvitenskapsbygg. Der skal forskere jobbe på tvers av tradisjonelle faggrenser for å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Spesielt viktig i denne sammenhengen er at samarbeidet med sykehus og næringsliv skal styrkes for å sikre at forskningsresultater kommer pasientene til gode.

Dette skal være et bygg som livsvitenskapsmiljøer fra akademia, sykehus og næringsliv i hele Oslo-regionen og Norge vil få glede av. Fremragende forskningsmiljøer og kliniske miljøer er avgjørende for å få store internasjonale legemiddelfirmaer til å investere i Norge.

UiO er også vert for den årlige Oslo Life Science-konferansen om forskning, utdanning, innovasjon, entreprenørskap og næringsliv som skal samle norske aktører innen feltet.

KLYNGER I VEKST. Vi har flere næringsklynger i vekst innen livsvitenskap. Én av dem, Oslo Cancer Cluster, har i sine ti leveår klart å samle et spredt norsk kreftforskningsmiljø på tvers av akademia, industri og gründermiljøer. Dette har gitt en markant økning i antallet oppstartselskaper basert på kreftforskning i verdensklasse. Samtidig har miljøet i sin helhet styrket sin posisjon innen både immunterapi og presisjonsmedisin – to ledende trender innen utvikling av banebrytende kreftbehandling som Norge må være en del av.

Det norske miljøet som utvikler kreftbehandling, er i dag verdsatt til flere milliarder kroner, og har også beveget seg inn i den digitale æraen med stormskritt. Dette omfatter et spennende samarbeid med IBM Watson og andre ledende internasjonale aktører om morgendagens kreftdiagnostikk og -behandling.

POLITISK VILJE. Næringsutvikling er også sentralt i regjeringens strategi HelseOmsorg21 med tilhørende handlingsplan. Vi som jobber i feltet, forventer å se at regjeringens bioøkonomi-strategi, som skulle ha kommet før sommeren, tar inn over seg at helse er en sentral del på lik linje med hav, landbruk og industri.

Under Arendalsuka bekreftet helseminister Bent Høie den politiske viljen til å satse på helsenæring: «Jeg mener vi er inne i en veldig spennende tid for en mulig forsterking av helsenæringen i Norge. Helse og omsorg er et viktig satsingsområde for denne regjeringen, og vi ser resultater. Det er vekst i omsetning, vekst i eksporten – og vi har satset betydelig på forskning og innovasjon».

SAMORDNERFUNKSJON. Er det på tide med en norsk samordner for livsvitenskap på statsministerens kontor?

Vi som jobber i livsvitenskapssektoren i Norge, gleder oss spesielt til å treffe Anders Lönnberg, den nasjonale samordneren for livsvitenskap, på nettverkskvelden i ambassaden i Stockholm. For selv om vi ser politisk vilje, er det slik at helsenæringen ofte faller mellom flere stoler. Den svenske regjeringen ansatte Lönnberg ved statsministerens kontor i fjor for at han skulle samordne ulike tiltak innenfor livsvitenskap inkludert innen innovasjonsområdet – på tvers av departementer. Han leder en ekspertgruppe med representanter fra akademia, sykehus, industri og offentlig forvaltning.

Kanskje trenger vi en slik samordner også på statsminister Erna Solbergs kontor – for å omsette potensialet i den politiske viljen og samarbeidet mellom alle aktørene i sektoren til handling?

Ingen oppgitte interessekonflikter