Åpen debatt – også på tvers av landegrenser

Kronikk: Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen og adjunkt/professor ved Harvard-universitetet. Ledet Prioriteringsutvalget

TEKSTEN TIL denne spalta ble skrevet i løpet av to sommeruker midt i august, mens jeg oppholdt meg på to vidt forskjellige steder: Addis Ababa, Etiopia og Arendal, Norge. I bakhodet surret bildene fra den amerikanske valgkampen, kuppforsøket i Tyrkia og terroren i Frankrike.

I Addis Ababa hadde vi det første møtet i den etiopiske, nasjonale kommisjonen for ikke-smittsomme sykdommer og skader. Den utgår fra tidsskriftet Lancet sin globale NCDI-kommisjon for den fattigste milliarden av mennesker i verden. Akronymet NCDI står for non-communicable diseases and injuries.

«The Bottom Billion» har blitt et uttrykk for en stor gruppe mennesker som lever i ekstrem fattigdom og som ennå ikke har fått nyte godt av den globaliseringen og utviklingen vi særlig har sett i Asia og Latin-Amerika.

ETIOPIA. Ifølge en gruppe forskere i Oxford som måler multidimensjonal fattigdom, tilhører de fleste av Etiopias nesten 100 millioner mennesker denne gruppen, men landet er på vei opp og ut.

Etiopia har de siste årene hatt en økonomisk vekst på omtrent ti prosent hvert år og har som mål å bli et middelinntektsland innen 2025. Forventet levealder ved fødsel har økt enormt og er nå på 64 år, og barnedødeligheten har falt betydelig. Befolkningspyramiden er under endring. Det blir flere godt voksne og eldre som selvsagt har risiko for å få de samme sykdommer som vi i Norge har; kreft, hjerte- og kar-sykdommer, diabetes, astma og mentale lidelser.

Risikoen for trafikkulykker og andre skader er også stor, og i denne gruppen er menn overrepresentert.

GLOBAL RETTFERDIGHET? Akkurat nå har Etiopia en dobbelt sykdomsbyrde: 60 prosent skyldes infeksjoner, underernæring og sykdom hos barn og kvinner som føder. 40 prosent skyldes ikke-smittsomme sykdommer og skader.

Ett av spørsmålene som den nasjonale Lancet-kommisjonen stiller seg, er hvordan nye helsetjenester for den siste gruppen skal finansieres? I dag er tilbudet lite utbygd og det som finnes, betales stort sett fra egen lomme.

Ideen om global rettferdighet har klart vært en driver for store overføringer til barn- og mødrehelse i de fattigste landene. Men store donorer, som Bill & Melinda Gates Foundation, The Global Fund og land som Norge, er usikre på om de skal gi støtte til disse nye typene helsetjenester som kreves. Land som Etiopia må snart klare seg selv, de må finne systemer for skattlegging, rettferdig omfordeling og universelle forsikringsordninger for helsetjenester til befolkningen.

MANGE STEMMER. I den store helsedebatten under Arendalsuka om prioritering – hvor de fire politikerne Bent Høie (H), Torgeir Michaelsen (Ap), Kjersti Toppe (Sp) og Olaug Bollestad (KrF) ble utfordret av til sammen tolv ulike eksperter – deltok jeg også med et par spørsmål.

Det som slo meg mest, bortsett fra at disse fire er usedvanlig dyktige politikere, var hvor avansert og moden diskusjonen var. Her hadde vi en kreftlege, en nevrolog, en psykiater, en økonom, en pasient, en helsedirektør, en legeforeningspresident og legemiddelindustriens representant – og alle hadde gode, legitime argumenter og synspunkter på spørsmålet om rettferdig prioritering. Mange stemmer slipper til og vi fører en offentlig samtale om ett av de vanskeligste faglige, etiske og politiske spørsmål som finnes i vår helsetjeneste. Dette lover bra for Stortingets behandling av prioriteringsmeldingen denne høsten.

STENGT INTERNETT. Våre norske debatter og vårt lille demokrati er selvsagt ikke perfekt, men jeg sammenligner oss med land hvor den offentlige samtalen ikke er like selvsagt.

Under mitt siste opphold i Etiopia ble alle sosiale medier og internett lukket i to døgn på grunn av demonstrasjoner i flere store byer. Det er etniske konflikter i landet, og mange reagerer på økonomisk ulikhet og ulike muligheter. Ifølge Amnesty International ble demonstranter fengslet og flere titalls mennesker drept under urolighetene.

Dette er helt andre utfordringer enn dem vi sliter med.

PÅVIRKNING. Et lands utvikling handler ikke bare om økonomisk vekst, bedre helsetjenester, utdanning, jobber og velferd –det handler også om fordeling av disse godene, demokrati og befolkningens mulighet til å påvirke dem som sitter ved makten.

I dagens globaliserte og usikre verden er det likevel en ting som er sikkert. I det lange løp nytter det ikke å stenge internett og sosiale medier. Informasjon, kunnskap, kritikk og debatt respekterer ikke landegrenser. Vi bør derfor holde i gang våre debatter om rettferdig fordeling, både her i landet og på tvers av landegrensene.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2016