Nevrokirurgene for optimistiske til funksjonsnivå etter operasjon

Det viser en norsk studie publisert i Journal of Neurosurgery.

299 pasienter som gjennomgikk hjernesvulstoperasjon mellom 2011 og 2015 deltok i undersøkelsen. Nevrokirurgene som opererte pasientene estimerte hvordan pasientenes funksjonsnivå ville være 30 dager etter operasjonen.

Overvurderte
Så ble disse estimatene sammenlignet med de enkelte pasientenes reelle funksjonsnivå 30 dager etter operasjonen.

Det viste seg at i 62 prosent av tilfellene hadde kirurgen overvurdert hvordan pasientens funksjonsnivå ville være 30 dager etter operasjon.

– Det ser ut til at nevrokirurgene jevnt over er for optimistiske når de gjetter på pasientenes funksjonsnivå postoperativt, påpeker forskningssykepleier og PhD-student Lisa Millgård Sagberg ved nevrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, som er førsteforfatter på studien.

Tok feil på normal aktivitet
Hos 23 prosent av pasientene traff de godt på estimatet, mens de undervurderte funksjonsnivået i 15 prosent av tilfellene. Operasjoner av både godartede og ondartede svulster inngikk i materialet.

– Spesielt var kirurgene for optimistiske til pasientenes evne til å utføre normale daglige aktiviteter 30 dager etter operasjonen. Kanskje er det vanskelig for kirurgene å ta med vanlige, men subjektive postoperative plager som svimmelhet og fatigue i beregningen når de skal estimere funksjonsnivået, sier Millgård Sagberg.

Bedre på hjelpebehovet
Når det gjaldt pasientens hjelpebehov traff kirurgene bedre, her estimerte de riktig i 80 prosent av tilfellene.

Forskerne undersøkte om kirurger med lang erfaring lettere kunne vurdere pasientenes funksjonsnivå, men dette hadde ingen betydning for resultatet.
Postoperative komplikasjoner medførte at pasientenes funksjonsnivå oftere ble dårligere enn legen hadde estimert på forhånd.

Millgård Sagberg påpeker at pasientens tilstand 30 dager etter operasjon ikke nødvendigvis tilsvarer pasientens endelige funksjonsnivå.

– Overoptimisme kan være uheldig
Hun sier at overoptimismen hos nevrokirurgene potensielt kan være uheldig for avgjørelsene de tar, kanskje særlig ved inngrep med ren palliativ målsetning, og kan samtidig føre til at pasientene får misvisende informasjon om hva de kan forvente seg.

– Nevrokirurgens skjønn ser ikke ut til å være helt pålitelig. Det er kirurgen som tar valget om og hvordan han skal operere, ut ifra blant annet forventet postoperativt resultat. Dette kliniske skjønnet hos kirurgen har dermed betydning for både valg av behandlingsstrategier og indikasjonsstilling, påpeker Millgård Sagberg.

Mer objektive verktøy
Hun forteller at man nå ønsker se om man kan utvikle mer objektive verktøy som kan hjelpe kirurger å bedre estimere nytte og risiko ved hjernesvulstoperasjoner i ulike hjerneområder. I dag gjøres det også for lite forskning på hvordan pasientene faktisk har det etter en hjernesvulstoperasjon.

– Vi trenger flere gode studier på dette, sier Millgård Sagberg.