Bare prester har større engasjement enn legene

I studien er det samlet inn informasjon fra åtte ulike yrkesgrupper, blant dem leger og sykepleiere.
– Det å ha engasjement i jobben, er relatert til god helse og mindre risiko for utbrenthet, påpeker førsteforfatter Siw Tone Innstrand, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU.
Hun har sett på to aspekter ved jobbengasjement. Det ene er vitalitet eller vigør, som beskrives som høyt energinivå og vilje til å anstrenge seg i arbeidet. Den andre typen er entusiasme – en følelse av inspirasjon, identifisering med arbeidet og en følelse av at arbeidet er viktig.

Prester og leger på topp
Når hun sammenlignet de åtte yrkesgruppene, var det små forskjeller når det gjaldt vitalitet. Men når det gjaldt entusiasme, var det større ulikheter mellom gruppene.
– Prestene var mest engasjert i jobben sin, med legene hakk i hæl, forteller Innstrand.
Sykepleierne lå mer midt på treet, som nummer fire av yrkesgruppene.
Innstrand gikk nærmere inn i materialet for å se hva som førte til vitalitet og entusiasme. Hun studerte hvordan faktorer som hardt arbeidspress, autonomi, samsvar mellom personlige verdier og jobben, og ytelsesbasert selvfølelse påvirket vitaliteten og entusiasmen.
– Hos legene var ett av resultatene ganske overraskende: Det viste seg at jo mer autonomi og selvråderett de hadde, desto mindre entusiasme hadde de i jobben. Dette skiller seg ut fra alle andre yrkesgrupper, sier hun.

Tyngende
Innstrand har tidligere skrevet en artikkel som viste at høyt arbeidspress og arbeid-/familie-/konflikt er viktige prediktorer for utbrenthet blant leger.
– Det er mulig at leger som har stor grad av autonomi i jobben, også jobber mye, og dermed opplever jobben som tyngende. Slik kan selvråderetten bli en belastning. Men dette vet vi altså ikke sikkert, sier Innstrand.
Hun så også at leger som rapporterte høy arbeidsbelastning, hadde redusert vitalitet og entusiasme to år etter første måling.
– For høy arbeidsbelastning ser ut til å gå ut over engasjementet, sier hun.
For sykepleierne førte stor grad av autonomi til mer entusiasme.
– Jeg så også at sykepleiere som knyttet mye av selvfølelsen opp mot jobben, oftere hadde mindre vitalitet. Vi har sett fra andre studier at det å ha en ytelsesbasert selvfølelse, øker risikoen for utbrenthet, sier Innstrand.

Engasjement viktig i arbeidslivet
523 leger og 496 sykepleiere deltok i studien, som er publisert i Scandinavian Journal of Psychology. Alle fylte ut samme spørreskjema i to omganger, med to års mellomrom.
– Det er viktig å vite hva som fører til engasjement i de ulike yrkesgruppene, for bedre å kunne legge til rette for dette. Arbeidslivsforskningen har blitt stadig mer opptatt av engasjement de siste årene, mens man tidligere så mest på hva som fører til stress og utbrenthet. Men man blir ikke nødvendigvis mer engasjert og motivert om man fjerner stresset, det er andre faktorer som også virker inn på engasjementet, sier Innstrand.
De åtte yrkesgruppene som deltok, var advokater, leger, sykepleiere, lærere, prester, bussjåfører, ansatte i reklamebransjen og i IT-bransjen.

– Sterkt engasjement
President Marit Hermansen i Legeforeningen sier leger kjennetegnes av et sterkt faglig engasjement.
– Å bidra til å lindre plager, hjelpe og av og til helbrede, er meningsfullt og inspirerende. Møtet med mennesker i ulike situasjoner og faser i livet er en viktig kilde til engasjement.
Hun påpeker at norske leger jobber mye, og forstår at dette kan ramme entusiasmen.
– Høyt arbeidspress, for liten tid til hver enkelt pasient, tøffe budsjettkrav som trumfer fagstemmen, papirmølle og unødvendig byråkrati kan utfordre entusiasmen. Selv om arbeidet oppleves meningsfylt, kan det være utfordrende å arbeide i et fysisk og psykisk krevende høyt tempo «non-stop», sier legepresidenten.
– Mange fastleger står alene, og for sykehuslegene kan manglende lederstøtte være en medvirkende årsak, tilføyer hun.
Autonomi som organisatorisk frihet
Hermansen vil være forsiktig med å tolke sammenhengen mellom høy grad av autonomi og mindre entusiasme.
– Studien utforsker ikke det man vanligvis legger i legers autonomi. Den ser mer på autonomi som organisatorisk frihet, men sier lite om autonomi innen behandling og klinisk skjønn. Dessuten er legegruppen som er spurt, svært heterogen, noe som gjør det vanskelig å mene noe sikkert om denne sammenhengen, sier Hermansen.