Nekter private honorarer

Ved kreftklinikken på OUS har det vært varierende praksis for hvordan foredragshonorarer fra medisinsk industri ble tatt ut. Noen har tatt ut honoraret privat, mens andre har latt det gå til en avdelingskonto. Nå er det et krav at pengene går til en forskningskonto som styres av avdelingsleder Stein Kaasa.

– Hvis legemiddelselskap eller utstyrsprodusent vil hyre våre folk til å holde foredrag, er kontrakten mellom selskapet og helseforetaket. Da går også pengene til oss. Deretter er det et anliggende mellom den ansatte og meg om vedkommende skal få honorar og hvor høyt det eventuelt skal være. De fleste velger at dette skal gå til forskningskontoen, og dermed brukes til forskningsformål eller etterutdanning, sier Kaasa.

Lover åpenhet
– Leger kan da indirekte få penger fra industrien, er dette en måte å skjule det på?

– Nei, jeg opplever dette som ryddig og til fordel for alle parter. Vi har bare praktisert dette i et par måneder, og vi har ikke diskutert det enda, men jeg ser for meg at vi skal ha full åpenhet om hvem som mottar hva, sier Kaasa.

– Trøblete bindinger
Enten leger får penger direkte eller indirekte fra industrien skal det oppgis som en interessekonflikt, påpeker klinikksjefen.

– Hvorfor har dere gått bort fra individuelle utbetalinger?

– Det må være full åpenhet. Slik det var praktisert tidligere, kan det fort bli trøblete bindinger når man samtidig forvalter dyre medikamenter.

– Strengt
Stein Sundstrøm, overlege ved St. Olavs Hospital og leder av Norsk onkologisk forening, synes innstrammingen ved OUS er unødvendig streng.

– Hvis man som lege holder et innlegg på sin egen fritid, ser jeg ingen motforestillinger til at legen selv mottar honorar. Hvis man derimot lager innlegg i arbeidstiden, er det ikke urimelig at eventuell inntekt går til arbeidsgiver, sier Sundstrøm.

Han har igangsatt et arbeid for å få klarhet i hvordan dette praktiseres ellers i landet.

Forskningssjef kritisk til ordningen
Per Morten Sandset, direktør for forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst RHF, sier honorarer fra industrien er et kontroversielt tema. Han synes det er positivt at legemiddelselskapene nå er åpne om utbetalingene.

– Samarbeid med legemiddelindustrien praktiseres veldig forskjellig både mellom helseforetak og innad i helseforetakene. Noen avdelingsledere nekter sine ansatte nesten enhver relasjon med legemiddelindustrien, som etter mitt skjønn er veldig uheldig. Samarbeidet er til gjensidig nytte, men det er viktig at det er åpent – og transparent uten skjulte agendaer, sier Sandset.

Sandset forteller at han tidligere har hatt mange oppdrag for industrien, men at det ikke lar seg kombinere med lederjobben han har i dag. Han mener det er mest ryddig at leger får et personlig honorar som beskattes på vanlig måte, forutsatt at oppdraget kan dokumenteres gjennomført utenfor den ansattes arbeidstid.

– Det var tidligere ikke uvanlig at honorarer gikk inn på en forskningskonto uten at midlene ble beskattet. Da kan det oppstå vanskelige skattemessige problemstillinger tilknyttet senere disponering av midlene, sier Sandset.

– Ikke etikkbevisst nok
Sandset er tidligere forskningsleder ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken ved OUS, og har også ledet avdeling for blodsykdommer på Ullevål. Han mener de industriarrangerte møtene er en viktig samhandlingsarena, men sier det er et problem at enkelte kolleger ikke alltid er bevisst det etiske regelverket.

– Hvis en lege holder et innlegg for et legemiddelfirma, skal ansvarlig leder godkjenne oppdraget i forkant i samsvar med foretakets retningslinjer. Det er problematisk hvis man kommer i en situasjon der et kostbart legemiddel skal kjøpes inn og brukes, men hvor leder i klinikken ikke er klar over hva medarbeiderne gjør og honoreres for, sier Sandset.

Les også: Disse 100 legene fikk mest

Les også: – Naturlig at dette er offentlig

Les også: Seks millioner til ukjente leger