– Ikke verdt pengene

Flertallet av de regionale helseforetakene går inn for protonsenter både i Oslo og Bergen, selv om det koster 1,2 milliard kroner mer enn dersom man bare startet opp i Oslo først. Dette kommer frem i rapporten som nylig er overlevert Helse – og omsorgsdepartementet.

Øyvind S. Bruland, overlege ved onkologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, arbeider med oppfølging av pasienter som har fått protonterapi i utlandet.

Vil ha ett senter - i Oslo
Han er enig med prosjektgruppen i at det snarest mulig må etableres protonterapi i Norge, men mener det foreløpig kun bør være ett senter – og at det skal ligge på Radiumhospitalet. Dette vil dekke de dokumenterte medisinske behovene, påpeker han.

– Jeg er lettet over at de ikke lenger går inn for fire senter, men to er ett for mye. Sverige og Danmark har større befolkning enn oss, og har bare ett senter. Akkurat her man kan hoppe etter svenskene, sier Bruland, som også er professor i klinisk onkologi og stråleterapi ved Universitetet i Oslo.

Han sier det er flere forhold som peker mot at ettsenterløsning i Oslo er riktig start, samtidig som han åpner for at det kan være riktig å bygge ut i Bergen etter hvert, for eksempel fem år senere.

Rask utvikling
– Oppstart i Bergen må springe ut fra den erfaringen vi gjør oss i Oslo og hvor feltet står, sier Bruland, som peker på at den teknologiske utviklingen innen stråleterapi går enormt raskt.

– Det kommer nye metoder som kan overta behandlingen der vi tidligere trodde vi skulle bruke protonterapi. Siden utviklingen går så raskt vil to senter stjele ressurser fra nødvendig utvikling av for eksempel tomoterapi, som noen ganger kan slå proton for den enkelte pasient, sier Bruland.

– Mye penger
I konseptrapporten fra RHF-ene er ett senter i Oslo estimert til å koste 1,7 milliarder kroner, mens to senter vil koste 2,9 milliarder kroner – altså drøyt én milliard kroner mer.

– 1,2 milliarder kroner er mye penger i et presset helsevesen der det faktisk er mange områder innen kreftbehandling som er verre stilt. Hvis helseministeren leser dette må jeg også nevne at det dessuten er andre pasientgrupper enn de med kreft som fortjener et løft, sier Bruland, som nevner revmatologi, psykiatri, rus og andre kroniske sykdommer som eksempel.

Han mener utgiftene til denne kreftbehandlingen må veies på samme vektskål som de kravene myndighetene stiller til for eksempel innføring av nye legemidler, både når det gjelder evidens og kostnadseffektivitet.

– Hvis vi bruker 2,9 milliarder i stedet for 1,7 milliarder kroner på dette så vil vi etter mitt skjønn spre ressursene uhensiktsmessig utover, sier overlegen.

Dissens i Helse-Midt
OUS-overlegen er ikke alene om dette synspunktet. I innstillingen til departementet tok administrerende direktør Stig A. Slørdahl i Helse-Midt dissens. I motsetning til de andre RHF-ene ønsker styret i Helse-Midt at man starter med utbygging i Oslo – forutsatt at flere steder bygges ut senere.

Han peker på at investeringen på 1,9 milliarder kroner for ett senter er «svært vesentlig og vil påvirke finansieringsevnene for helsesektoren som helhet». Utbyggingen av to sentre øker investeringsbehovet til 2,9 milliarder uten at man får vesentlig økt kapasitet, skriver Slørdahl i styrevedtaket.

Han trekker frem fordelen med å opparbeide erfaring med utbygging og drift av anlegg et sted før løsningen etableres i flere regioner, og understreker at ett-senter-løsningen gir lavest driftskostnader per pasient.

Vil samle kompetansen
Bruland deler denne oppfatningen, og argumenterer videre for at det er sterke hensyn som taler for å samle fagmiljøet på ett sted, slik svenskene har gjort i Uppsala og danskene gjør i Århus.

– Det er viktig å få volum og konsentrere fagmiljøet. Radiumhospitalet er det største senteret og har lengst erfaring innen stråleterapi, påpeker han.

Prosjektgruppen har anslått at om lag 1780 personer vil ha nytte av protonbehandling i Norge innen 2022. Flertallet av disse pasientene, om lag 1500, er pasienter hvor det antas at protonterapi vil ha fordeler, men hvor det foreløpig ikke er dokumentert.

– Behandlingsbehovet er estimert til 270 personer, mens resten er pasienter hvor man ønsker å drive forskning. Alle er enige om at barn og unge skal ha protonterapi for å unngå senskader. Men vi vet foreløpig ikke hva lavere dose i kroppen vil bety for 50-, 60- og 70-åringer på sikt, påpeker overlegen.

Mener tilgjengelighet betyr lite
Videre mener han argumentet om «tilgjengelighet» for pasientene i dette tilfellet er lite relevant – og ikke verdt 1,2 milliarder kroner ekstra.

– Tanken om lik tilgjengelighet er en viktig verdi, men for slik høyspesialisert behandling trenger vi ikke flere behandlingssteder for å sikre dette. På Radiumhospitalet behandler vi pasienter fra Trondheim og Tromsø, hvor vi deler på behandlingen, og hvor pasientene ser på dette som det minste problemet, sier Bruland.

Først i oktober får vi svar på om regjeringen har lagt inn videre planer for protonsenter i statsbudsjettet for 2017, og hvor mange senter de bestemmer seg for.