Ni av ti keisersnitt er medisinsk begrunnet
En europeisk studie avliver forestillingen om at kvinner stadig oftere ønsker seg keisersnitt uten medisinsk grunn når de skal føde.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Over 6500 gravide har deltatt i studien som tar for seg kvinners ønske om keisersnitt i seks europeiske land, inkludert Norge.
– Den økende keisersnittraten er bekymringsfull og fagfolk mener at noe av økningen skyldes at et økende antall kvinner ønsker å føde med keisersnitt uten å ha en medisinsk grunn for dette. Vi ønsket å undersøke gravides ønske om keisersnitt og hvordan kvinner som hadde ønsket å føde med keisersnitt fødte, sier Mirjam Lukasse, professor i jordmorfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og andreforfatter av studien.
Norske, svenske og islandske forskere har samarbeidet om studien, som nylig er publisert i Journal of Psychosomatic Obstretics and Gynaecology.
Fødselsangst
Gravide i Belgia, Island, Danmark, Estland, Norge og Sverige fylte ut spørreskjema om hvordan de ønsket å føde, og forskerne hentet senere informasjon om fødselsmetode og indikasjon fra kvinnens journal. I Norge er data samlet inn i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Drammen og Rikshospitalet i perioden 2008-2010.
Tallene viser at totalt 400 gravide ønsket å føde ved hjelp av keisersnitt. Dette gjaldt 3,5 prosent av førstegangsfødende og 8,7 prosent av flergangsfødende, forteller Lukasse.
Faktorer assosiert med ønske om keisersnitt hos førstegangsfødende var høy alder (35 år eller mer), symptomer på depresjon og alvorlig fødselsangst. For flergangsfødende var alvorlig fødselsangst, tidligere dårlig fødselsopplevelse og tidligere keisersnitt avgjørende faktorer.
– Kvinnen tatt hensyn til
I hele studiepopulasjonen var det bare ni prosent av de som ble forløst med keisersnitt som ikke hadde en medisinsk indikasjon.
– Majoriteten av gravide som ønsket et keisersnitt hadde dermed en medisinsk indikasjon. Våre funn samsvarer med andre studier som viser at kvinnens ønske blir tatt hensyn til når det er andre relative, men ikke absolutte indikasjoner for en planlagt keisersnitt. Da blir muligens eget ønske gitt prioritet over den medisinske, for eksempel ved seteleie, sier Lukasse.
«Forestillingen om at sunne lav-risiko kvinner med høy utdannelse oftere ønsker et «unødvendig keisersnitt» virker ubegrunnet, i hvert fall i disse seks deltakerlandene. De fleste keisersnitt etter mors ønske eller psykososiale årsaker hadde også en samtidig medisinsk indikasjon», konkluderer forskerne i artikkelen.
70 prosent fikk ønsket innvilget
Av de 400 gravide som ønsket å føde med keisersnitt ble majoriteten, over 70 prosent, forløst på denne måten.
– Det kan bety at i vår del av verden har kvinner stor innflytelse over hvordan de føder eller at kvinner har økt innsikt i medisinske indikasjoner og uttrykker at de ønsker en fødsel med keisersnitt når de vet at de trenger det på medisinsk grunnlag, sier forskeren.
Forskerne fant noen forskjeller med landene, både i ønske om keisersnitt og forløsning med keisersnitt. Når man justerer for sosioøkonomiske faktorer var kvinnene i Norge og Island noe mer tilbøyelig til å ønske seg keisersnitt.
Unødvendige inngrep
Blant de som ønsket – og fikk keisersnitt - var det 27 prosent som ikke hadde medisinsk indikasjon, viser studien.
– Denne gruppen kvinner er det viktig å få tak i for å unngå unødvendige inngrep. Ved de fleste sykehus i Norge finnes det team med leger og jordmødre som tilbyr samtaler for å hjelpe disse kvinner til å komme til den rette avgjørelsen i forhold til fødselsmetode. Dette krevende arbeidet er viktig, sier Lukasse.