Forventningshelvetet er på vei

Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder og forfatter. Revmatiker bosatt i Oslo
OM IKKE LENGE er det sommerferie, planer legges og venner kommer på besøk. Lange, lyse kvelder ligger foran oss, lufta er varm og lun og vi har fri. Men hva gjør man når avtalene blir for mange og forventingene for store?
Vi åpner dørene og utveksler invitasjoner. Ikke sjeldent er feriekalenderen tettpakket med avtaler – vi drar på besøk og enda flere kommer på besøk. Sosiale medier fylles med bilder av brune kropper, blomster, avanserte matretter, fulle vinglass og store smil rundt bordet. Før solen går ned, poster vi og tagger bilder på FB. Tilsynelatende er alle lykkelige.
SNART KOMMER DE. I sommer kommer et vennepar på besøk på hytta. Da jeg besøkte dem i fjor, var alt så perfekt, jeg sovnet i en stor seng og tørket meg med myke handklær. Og jeg kan jo ikke dra til dem uten at de blir invitert til meg. Jeg kan heller ikke la være å invitere et par venninner. Naboen kommer også og tar med seg to hunder.
Hvordan det løser seg med katten til venninnen, er jeg jammen ikke sikker på. Før jeg har fått oversikt over alle gjestene, viser det seg at det blir overlapping med to sengeplasser og jeg mangler tre dyner og puter. I god tid før ferien starter, har de hardt tiltrengte ferieukene allerede blitt kavete.
DRA TIL HELVETE! Dagene før feriegjestene ankommer, er jeg stresset, urolig og nervøs for at ikke alt er i orden. Hvor mye salat, brød, sitron, juice og melk trenger vi, og hva skal vi ha til forrett og dessert? Is blir det ikke, for det er det ikke plass til i fryseren.
Jeg sovner og våkner med handlelister. Sengetøy og handklær legges fram og badet vaskes. Passer fargen på lysene til serviettene og har jeg nok handklær og sengetøy, hvor mye vin trenger vi egentlig? Å gå tom for noe er utilgivelig.
De siste dagene før ferien pakker jeg ned alt i for mange bager – og jeg undres om jeg får plass til alt i bilen. Jeg ligger våken om natten og lurer på om jeg har glemt noe, jeg kjenner meg utslitt. Innerst inne kunne jeg ha tenkt meg å avlyse alle avtaler og bli hjemme. Men fordi jeg er en gjestmild person og gjerne vil stille opp, gjør jeg det ikke.
Likevel er jeg så sliten at jeg tenker «dra til helvete!».
FASTLÅSTE MØNSTRE. Sommerferien er lik den i fjor, og som året i forveien og året før der. Noen av oss tenker kanskje ikke over det mens vi dekker bordet og skjenker i glassene. Det danner seg et mønster og det forventes at vi stiller opp. Men sommer- og ferietid er tradisjoner og sterke føringer i familier og vennekrets som det ikke er lett å bryte ut av.
I disse dager er det mange som kjenner på forventningspress om å være like vellykket som «alle de andre». Det knyttes forventninger om å leve opp til en viss standard. Men ikke alle kan ikke være med på dette jaget. Noen mangler en vennekrets og mange har heller ikke råd til å bruke så mye penger på det. Dette fører til at en del tar opp forbrukslån for å klare å innfri forventningene. Vi utsetter oss for økonomiske belastninger som forfølger lenge etter at ferien er over.
Dersom vi skulle ønske å velge annerledes, er konsekvensene uoversiktlige og usikre. Hva vil de andre tenke om meg, blir jeg sett på som egoistisk – og blir jeg utstøtt?
PRIVATLIV UNDER PRESS? Sommerferien kan tappe oss for mye energi. Reiser, sosialt liv og økonomiske bekymringer gjør oss slitne, og mange opplever at samliv og ekteskap står på prøve.
Skal man endre situasjonen eller bryte med mangeårige vaner, krever det bevissthet, men også planlegging og åpenhet med familie og venner. Sommeren kan derfor være en fin mulighet til refleksjon og tenke gjennom egne og familiens valg og muligheter.
VENDEPUNKTET? Det handler om å tenke seg om og kjenne etter: Hva vil du, hva har du behov for, hva gir deg overskudd og energi, og hva vil gjøre deg og familien godt?
Det er aldri for sent å justere kursen. Mens du nyter sommerkvelden, kan du kanskje starte planleggingen og forberedelsen av neste års ferie: Å lete etter muligheter til å gi litt mer faen.
God sommer!
Oppgitte interessekonflikter:
Marit Figenschou har forfattet boka «Til Sydpolen. Ingen bragd». Hun blogger på eget nettsted; www.heltsykt.no