Flått-forskning til 25 millioner

BorrSci er Norge største forskningsprosjekt på nevroborreliose, som ledes fra Sørlandet Sykehus. Men prosjektet er tverregionalt – og støttes med totalt 25 millioner kroner fra de ulike helseregionene.

Gjennom fem arbeidspakker har prosjektet som mål å øke kunnskap om langtidsplager etter borreliose, samt bedre diagnostikk og behandling av sykdommen. Hvert år får cirka 300 personer i Norge diagnoser nevroborreliose, som er en borrelia-infeksjon i nervesystemet.

To eller seks uker
– Vi skal forske på om korttids antibiotikabehandling over to uker er like effektivt som langtidsbehandling i seks uker for å forhindre plager og funksjonstap ved seks måneders oppfølging, sier prosjektleder Harald Reiso ved Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer.

125 pasienter skal få Doxycyclin-tabletter i to uker, slik norske retningslinjer i dag tilsier – mens en like stor andel skal få tablettene i seks uker. Dette spørsmålet er forsøkt undersøkt i tidligere studier, men problemet er at studiene har vært mangelfulle, ifølge Reiso.

Feildiagnostisering og overbehandling
Denne studien baserer seg på sikker diagnostikk, det vil si at sykdommen blir påvist gjennom undersøke av blod og spinalvæske.  

I dag er det problem med både feildiagnostisering og overbehandling av nevroborreliose, ifølge Reiso.

– Vi vil få avklart om det har noe for seg å gi langvarig antibiotikabehandling, noe vi ikke tror, sier Reiso. Videre advarer han mot resistens som følge av feilbruk av antibiotika.

Bruk av Doxycyclin kan gjøre at pasienten føler seg bedre fordi den har anti-inflammatorisk effekt.

– I enkelte miljøer tas det til inntekt for at det er borreliose som behandles, sier Reiso.

Trenger 250 pasienter
250 pasienter med sikker nevroborreliose skal rekrutteres til prosjektet.

– Hittil er ti pasienter inkludert. Vi håper å rekruttere resten i løpet av to år, sier Reiso.

Pasientene som deltar i denne studien vil også få tilbud om å delta i to andre studier. I en delstudie skal det tas MR av hodet til pasientene for å finne ut om nevroborreliose gir endringer i hjernens mikrostruktur. Man ser da om infeksjonen har ført til arr eller andre skader på hjernen.

– En sjelden gang kan infeksjonen gå inn i vevet og lage hjernebetennelse, som kan forårsake plager etterpå. Den andre delstudien tester eventuelle endringer i pasientenes kognitive funksjon - som hukommelse og konsentrasjon - ved nevropsykologiske tester, sier Reiso.