Er kjønn likt fordelt i medisinsk kunnskap?

Hege Cathrine Finholt, Ph.D. og førstelektor ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo
Siri Vangen, seniorforsker og spesialist i obstetrikk og gynekologi. Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Avdeling for kvinne- og barnehelse, Oslo Universitetssykehus
DET ER EN økende erkjennelse av at kvinner og menn har ulikt sykdomsbilde, og at medisinsk forskning og vårt medisinske system i stor grad har vært utviklet på bakgrunn av menns helse. Derfor er dagens helsevesen best egnet til å utrede og behandle sykdom hos menn. Hvordan er det mulig i et av verdens mest likestilte land?
Et nyttig redskap for å analysere likestilling i et samfunn, er gitt av filosofen Simone de Beauvoir, som diskuterer temaet i verket «Det Annet Kjønn». Hun viser at på de fleste områder defineres kvinnen i relasjon til mannen og ikke i kraft av sin egen person: Mannen er «Den ene» og kvinnen er «Den andre». Mannen blir sett på som det normale, og kvinnen blir sett på som noe som defineres ut ifra normalen.
PÅ ETTERSKUDD. Beauvoir setter fingeren på noe viktig; at definisjonen av kvinnen som Den Andre er infiltrert i både kulturen og det politiske og økonomiske systemet. På tross av at likestillingen har kommet langt i Norge, hevder vi at vi henger etter i vårt medisinske system og i medisinsk forskning: Her er ideen om kvinnen som den andre og mannen den ene så godt infiltrert at det er vanskelig å legge merke til.
Det er lett å tro at i et ressurssterkt og likestilt land som Norge fungerer det medisinske systemet like optimalt for kvinner som for menn. Dette er dessverre ikke alltid riktig.
ULIKT SYKDOMSBILDE. Hjerte- og karsykdom er et eksempel på en sykdom som underbygger påstanden. Hjertesykdom ble lenge oppfattet som en typisk mannsykdom med stor oppmerksomhet i medisinsk forskning. Nå vet vi at hjertesykdom er like vanlig hos kvinner, men at sykdommen har et annet sykdomsbilde hos kvinner enn hos menn. Kvinner rammes ti år senere, og hjertesykdom hos kvinner har ofte mer tvetydige symptomer. Hjertesykdom kan derfor være vanskeligere å oppdage hos kvinner.
Vi trenger mer kunnskap om kjønnsforskjellene for å forebygge og behandle kvinners hjertesykdom best mulig. Problemet ligger ikke hovedsakelig i den medisinske omsorgen, men i at den medisinske kunnskapen definerer et sykdomsforløp basert på menns symptomer. Satt på spissen kan man si at innen sykdomsforståelse er mannen den ene og kvinnen den andre.
UTEN GRANSKNING. Vårt neste eksempel dreier seg om en tilstand som utelukkende er tilknyttet kvinner. Svangerskap og fødsel er grunnleggende hendelser i mange kvinners liv. I dag er risikoen ved å føde lav, men det faktum at kvinner fortsatt dør av svangerskap og fødsel, har fått liten oppmerksomhet. Fordi dette dreier seg om død hos en mor i sin beste alder, ofte med andre små barn, er ett dødsfall et for mye. Mens de fleste uheldige hendelser i helsevesenet granskes, finnes det ingen systematisk registrering eller granskning i offentlig regi av det mest uheldige utfallet av et svangerskap. Videre finnes evidens for at en betydelig andel av slike dødsfall sannsynligvis kunne ha vært unngått med en annen behandling.
Eksempelet viser hvordan kvinner har blitt den andre på grunn av et mangelfullt system. En vesentlig grunn til at svangerskapsrelaterte dødsfall i Norge trolig er høyere enn nødvendig, er at systemet ikke tilrettelegger for å rapportere slike dødsfall: De blir rapportert som dødsfall med årsaker løsrevet fra svangerskapet. Derfor har man mistet en viktig mulighet for å identifisere forbedringspotensial i svangerskapsomsorgen.
FORBEDRINGSPOTENSIAL. Eksemplene tyder på at vi på noen områder har et helsesystem som mangler fokus på det spesifikke ved kvinners helse og gjør kvinnen til «Den andre». I tråd med Beauvoirs analyse tror vi det er viktig at både kvinner og menn må se på både kvinnen og mannen som likeverdige og sørge for at denne verdien gjenspeiles i det medisinske systemet.
Eksemplene viser et forbedringspotensial for likestilling i vårt medisinske system og medisinsk forskning. Resultater fra senere forskning har gitt oss en vekker om at selve grunnlaget for god helse legges i svangerskapet. God helse hos vordende mødre er avgjørende for hele befolkningens helse i generasjoner fremover, og særlig for hjerte- og karsykdom. Mer oppmerksomhet til kvinners helse vil komme alle til gode. Likestilling mellom kvinner og menn handler ikke bare om at kvinner skal ha det bedre, men også om at det vil bedre forholdene til alle som lever i vårt samfunn.
Det foregår en rekke forskningsprosjekter om kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse, men dette er ikke nok. Bevissthet om temaet er viktig og må prioriteres i forskningsbevilgninger og i undervisning på alle nivåer. Ikke minst er det avgjørende med en politisk vilje til å forbedre situasjonen slik at både kvinner og menn blir betraktet som «Den ene» og får nødvendig oppmerksomhet i medisinsk forskning.
Ingen oppgitte interessekonflikter