Arbeidsledige nordmenn har god helse

Kristian Heggebø, stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har undersøkt hvordan det gikk med helsen til nordmenn, svensker og dansker som mister jobben etter finanskrisen. Ved hjelp av registerog fra Eurostat har han vurdert korttids-helseeffekter av arbeidsledighet i perioden 2007-2010.

– I Danmark er det empiriske mønsteret veldig klart; Folk som mister jobben rapporterer svakere selvvurdert helse. Det er overraskende med så store utslag i løpet av kort tid, sier Heggebø til Dagens Medisin.

Norge skiller seg ut
Forverringen i helsetilstanden var tydeligst blant kvinner i alderen 30 til 59 år. I Sverige fant Heggebø noen tendenser til forverring av helsetilstanden blant menn, men i langt mindre grad. I Norge rapporterte de arbeidsledige god helse.

– Norge er et spesielt case, som har hatt latterlig lav arbeidsledighet frem til helt nylig. De som ble arbeidsledige etter finanskrisen hadde gode muligheter for å komme i jobb igjen, noe som kan forklare hvorfor arbeidsløsheten ikke fikk helsemessige konsekvenser, sier Heggebø.

Arbeidsledigheten i Norge i dag er på 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Arbeidsledigheten har økt fra 3,2 prosent i mai 2014 til 4,6 prosent i august 2015 – og vært stabil siden. I EU utgjør de arbeidsledige rundt 9 prosent.

Negativ utvikling
I en pågående studie undersøker Heggebø og Jon Ivar Elstad de helsemessige konsekvensene arbeidsledighet gir i hele Europa, ved hjelp av nyere datamateriale.

– Generelt ser det ut til at helsen blir negativt påvirket av arbeidsledighet både i Skandinavia og Europa for øvrig, men utslagene er ikke så store på kort sikt, sier Heggebø.

Han varsler likevel om en negativ endring, også i Norge.  

– Hvis det blir vanskeligere å få innpass på arbeidsmarkedet igjen, kan vi se større negative helsemessige effekter av den arbeidsledigheten som rammer nå enn den som rammet etter finanskrisen. Å være arbeidsledige i tre til seks måneder oppleves ikke som et problem, det er noe de fleste opplever etter studietid. Men hvis man midt i livet, når man har høye hus- og billån samt unger å fø på, sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet, kan det gå utover helsesituasjonen, sier Heggebø.

Avhengig av trygdeordninger
Det er stor forskjell mellom de europeiske landene i hvordan helse påvirkes av arbeidsledighet.

– Arbeidsledighet kan ha alvorlige helsekonsekvenser ved at det medfører lavere inntekt, som fører til stress og usikkerhet. I Norge vil de fleste bli tatt forholdsvis godt vare på av velferdsstaten, men i andre europeiske land, med dårligere utviklet sikkerhetsnett, kan man risikere at folk ikke har råd til å kjøpe de medisinene de trenger eller opprettholde et næringsrikt kosthold. Hvis krisen blir langvarig, og de arbeidsledige ikke blir tatt godt vare på, kan man stå overfor et folkehelseproblem i etterkant, advarer Heggebø.

– Hva kan myndighetene gjøre?

– Man må sørge for at man ikke skubber en stor del av befolkningen inn i fattigdomsproblematikk ved stadig å kutte i trygdeordninger til arbeidsledige. Samtidig skal man heller ikke ha for sjenerøse ordninger fordi det kan tenkes at folk da ikke har lyst til å finne ny jobb. Men her må man ha to tanker i hodet og ta godt vare på dem som i en midlertidig periode kan ha et problem på arbeidsmarkedet, sier Heggebø.

Studien er nylig publisert i International Journal of Health Services.