Fortielse er en elendig grunnmur

Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF
DEN KUNNSKAPSBASERTE medisinen som vi legger til grunn for helsetjenesten, er i sin natur det stikk motsatte til den fryktkultur som flere mener forekommer i sykehusene våre. La meg understreke at jeg ikke kjenner meg igjen i en slik generell beskrivelse av arbeidsmiljøet i spesialisthelsetjenesten i Norge, men hvis det oppleves slik av noen må vi for alt i verden få det frem. Det må være lov å snakke om og å sette dette på dagsordenen uten frykt for represalier eller tap av karrieremuligheter.
Det er en lederoppgave å være tydelig i slike saker, og det må gjøres konkret og på rett nivå. Det holder ikke med generelle svar eller påstander.
Jeg mener at vi gjennom dagens utdanning av helsepersonell har forsøkt å ta inn over oss behovet for god kommunikasjon med pasienten, åpenhet og medbestemmelse. Den gamle autoritære legerollen hører fortiden til. Både spesialisering innen medisinske fag og behovet for å tenke helhetlige pasientforløp, er med på å bygge team og samarbeid. God kommunikasjon er viktig for pasienten, for de ansatte og for å skape lærende organisasjoner.
STRATEGI 2013. I Helse Midt-Norge har vi nå startet arbeidet med å utvikle Strategi 2030. Den vil bli utformet innenfor rammen til den snart vedtatte helse- og sykehusplanen. I arbeidet vårt har vi definert noen sentrale tema vi ønsker å belyse: Hva skal til for å skape pasientens helsetjeneste? Hvilke veivalg og dilemmaer står helsetjenesten overfor? Hvordan sikre arbeidskraft og riktig kompetanse? Hvordan unngår vi fragmenterte tjenester?
En strategi handler om å gjøre veivalg og peke ut en retning. Fram mot slike beslutninger er det avgjørende at det skapes engasjement og at ulike meninger kommer fram. Det er bare gjennom å kartlegge fakta, bryne argumenter - og veie ulike hensyn mot hverandre, at vi kan skape forståelse for de veivalgene vi må ta som helsetjeneste.
KREVENDE VEIVALG. De nordiske landene har en sterk tradisjon basert på at arbeidslivets parter møtes til dialog. I det lange løp er det ikke selve interessekonfliktene som er det avgjørende, men hvordan vi løser konflikter og legger grunnlag for å utvikle velferdsmodellen vår. Debatt skal ikke forties, men stimuleres. Demokratiske prosesser er avgjørende for å skape forankring også for krevende veivalg.
Det kan nok til tider være vanskelig å se sammenhengen mellom overordnede, langsiktige føringer og hverdagens utfordringer. Slik blir det i alle fall hvis kunnskapsgrunnlaget svikter. Som ledere i helsetjenesten må vi gjøre vårt for å unngå at frykt for konsekvensene hindrer noen i å si fra; det gjelder tillitsvalgte og ansatte generelt. Helsepersonell er i en særstilling i forhold til tilsyn og de krav som stilles til autorisasjon, men fortielse er ingen løsning. Tvert om vil det undergrave den tillit vi er avhengig av både som tjeneste og fagpersoner.
KUNNSKAP OG TEKNOLOGI. Informasjonsteknologien gir oss også nye muligheter til å bedre kunnskapsgrunnlaget vårt. Gjennom fornuftig bruk av «big data» kan vi utvikle strategier for å forebygge sykdom og for å gi bedre behandling.  Dette gjelder både på individnivå og overordnet. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er gull verdt og nå rigger vi for en fjerde runde med innsamling av helsedata fra hele befolkningen i fylket. Men bruk av informasjonsteknologi forutsetter at vi samler inn og registrerer riktige data. Derfor er vi avhengig av en kultur for åpenhet og gjensidig tillit rundt data som samles inn.  
Møysommelig har norsk helsetjeneste etablert medisinske kvalitetsregistre for å sikre dokumentasjon og utvikle ny kunnskap om hva som er beste praksis i spesialisthelsetjenesten. I dag har vi over 50 slike nasjonale registre der aktivitetsdata brukes til forskning og kvalitetssikring på en lang rekke tilstander og sykdomsgrupper. Ved å samle informasjon om utredning, behandling og oppfølging, skal vi kunne gi bedre og tryggere behandling.
ERKJENNELSE. Gjennom vårt nasjonale pasientsikkerhetsprogram er det tatt i bruk verktøy – Global Trigger Tool (GTT) for å kunne analysere og avdekke årsaker til at feil oppstår. Vi har understreket betydningen av å skape en kultur for å melde avvik og åpenhet rundt meldinger om pasientskade. Læringsnotatene fra meldeordningen er ett bidrag til en tryggere tjeneste, basert på det som praksis har lært oss.
For å lykkes i pasientsikkerhetsarbeidet, for å skape grunnlag for forskning og kunne utvikle ny kunnskap, trenger vi åpenhet og en helsetjeneste som erkjenner at feil begås – og vil bli begått. Ikke for at vi skal slå oss til ro med det, men fordi vi ønsker å gjøre noe med det – og fordi vi kan.