Kreftregisteret: – Innføring av nye medisiner går for tregt

OSLO/LITTERATURHUSET: Under et møte om fremtidens kreftbehandling onsdag, la direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, frem data Kreftregisteret har på effekten av de nye kreftmedisinene.

– Svært gode overlevelsestall
Hun viste til at nye medisiner har ført til at man nå får svært gode tall for relativ overlevelse på sykdommene kronisk myelogen leukemi og for lymfom.
– For denne leukemiformen er det en fantastisk relativ overlevelse, som vi knytter til legemidlet imatinib. Og for lymfom skyldes dette rituximab.  Også ved testikkelkreft er det en økning i overlevelse og forekomst, noe som skyldes ciplatin-behandling, sa hun.

Men for malignt melanom – føflekkreft, ser man ikke det samme i tallene, ifølge Ursin.

– Det er en utfordring, der ligger man egentlig ganske flatt når det gjelder overlevelse, og ser vi på stadiumspesifikk overlevelse ser vi ingen kjempeøkning. Hvorfor er det slik; det er jo her det er en masse nye medikamenter?

– Problemet her er at ipilimumab, som ble godkjent av EMA (de europeiske legemiddelmyndighetene) i 2011, ikke kom inn i de norske behandlingsretningslinjene før 21. oktober 2014. Det er derfor vi ikke ser noen effekt, så der må vi vente et par år.

Ifølge Ursin gjelder samme problemstilling ved langtkommen brystkreft og legemidlet pertuzimab: Dette ble EMA-godkjent i mars 2013, men kom ikke inn i norske behandlingsretningslinjer før to år senere, i  mars 2015

Må øke farten
– Så, dette er utfordringen: Det tar for lang tid å få disse medikamentene i bruk i Norge; Det at man skal si om vi har råd til det, det er det som tar altfor lang tid, sa hun.

Til Dagens Medisin sier Ursin at det er helt essensielt at hastigheten på godkjenningene nå øker.
– Det har blitt bedre men det går fremdeles for seint. Spørsmålet er om vi gjør dobbeltarbeid. En del av disse vurderingene er jo gjort – hvorfor skal det da ta hundre dager – som det tok ved et av disse legemidlene i fjor – etter at det har fått EMA-godkjenning til det kommer inn i norske behandlingsretningslinjene? . Det er for seint.

– Vi har i likhet med de andre nordiske landene veldig gode registre. Vi burde ligge langt foran, sier hun.

– Faktisk kan man også stille spørsmål om også EMA bruker for lang tid. Effekten av noen av disse legemidlene ble offentliggjort i april 2015, godkjent i EMA juli samme år og i Norge i oktober. Det tar for lang tid.

 Møtet onsdag ble arrangert av Oslo Cancer Cluster, Legemiddelindustrien, Kreftforeningen, MSD og AstraZeneca.

–Komplekst å beregne overlevelse

Økt overlevelse skyldes bedre behandling, men det skyldes også såkalt kunstige årsaker, forklarer Kreftregisterets Giske Ursin.

– For eksempel når det gjelder brystkreft så har overlevelsen gått opp. Men økningen i overlevelse sammenfaller med en bratt økning i forekomsten av brystkreft – da Mammografiprogrammet ble innført. Dette ble landsdekkende i 2010. Alle vet at når vi leter etter mer kreft, så finner vi mer kreft. Noe av dette er nok overdiagnostikk. Men det er en faktisk reduksjon i dødelighet som dels skyldes bedre behandling, dels at vi har fått brystdiagnostiske sentre og dels mammografi. Så når det gjelder brystkreft har vi altså en reell og en kunstig økning.

• En kreftoverlever defineres som en som har fått diagnose og fremdeles er i live. Man er en kreftoverlever fra den dagen man får diagnosen til man dør. Når man har fått en kreftdiagnose er man per definisjon en kreftoverlever.
  
• Langtidsoverlever defineres som en som har fått en kreftdiagnose og som har levd i fem år etter å ha fått diagnosen og som lever nå.
  Data fra Kreftregisteret kan si noe om dette: Alle som stiller en kreftdiagnose skal etter loven melde dette til Kreftregisteret. Data fra Kreftregisteret kobles så mot data fra Dødsårsaksregisteret og kobles også mot Folkeregisteret (for å se hvor mange som har flyttet ut) og regner ut hvor mange som er i live etter en diagnose. I tillegg baserer Kreftregisteret sine beregninger på tall fra blant annet administrative data og data fra strålebehandlingsmaskiner.