Slik blir toppbyråkratenes nye organisasjoner

Fra 1. januar trådte en rekke endringer i den sentrale helseforvaltningen i kraft: I Helsedirektoratet innlemmes Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Statens strålevern, Seksjon for meldesystemer og sekretariatet til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten. De to sistnevnte var tidligere underlagt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

I Folkehelseinstituttet innlemmes Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet og resten av Kunnskapssenteret. FHI får dessuten i oppgave å levere bibliotektjenester til hele den sentrale helseforvaltningen, og får bibliotekarer fra Helsedirektoratet og Strålevernet.

Vil rendyrke rollene
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er hensikten med endringene å rendyrke rollene til de ulike etatene: Helsedirektoratet som fag- og myndighetsorgan og Folkehelseinstituttet som kunnskapsleverandør.

– Det å være et fag- og myndighetsorgan, handler om å benytte både den forskningsbaserte og den erfaringsbaserte kunnskapen som finnes, til å utvikle innholdet i helsetjenesten og sette rammer for sektoren – både i tjenesten og i folkehelsearbeidet. Tidligere var det nok ikke like avklart hvem som gjorde hva. Vi har allerede nå merket at vi får et tettere samarbeid med Folkehelseinstituttet, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Ansvar for beredskapen
Gjennom omorganiseringen er 350 årsverk flyttet ut av Helsedirektoratet, mens 200 årsverk er flyttet inn. Guldvog viser til direktoratets fire roller – faglig rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet, befolkningen, helsesektoren og andre sektorer; iverksetter av departementets politikk; forvalter av lover og bevilgninger på helseområdet; og ansvarlig for helseberedskapen – og mener alle disse rollene blir styrket gjennom den nye organiseringen:

– Vi har et «følge med»-ansvar for helsetjenesten, og vi trenger kunnskap og informasjon om svikt i helsetjenesten. Det at meldeordningen er lagt inn under Helsedirektoratet, gir oss derfor et bedre grunnlag for å være en god faglig rådgiver. Innlemmelsen av sekretariatet til Prioriteringsrådet styrker også vår rolle som fagorgan. Vi har også tidligere jobbet med prioritering, men kompetansemiljøet som nå har kommet inn, er viktig for oss i denne rollen, sier Guldvog.

Han peker dessuten på at innlemmelsen av Strålevernet gir Helsedirektoratet et mer helhetlig ansvar for den totale helseberedskapen, og han mener flyttingen av Autorisasjonskontoret for helsepersonell gjør direktoratet bedre i stand til å planlegge behovet for helsepersonell på lengre sikt.

220 årsverk til FHI
For Folkehelseinstituttet innebærer omorganiseringen at 220 årsverk flyttes inn i organisasjonen. Som følge av den nye organiseringen er dessuten samfunnsoppdraget blitt utvidet. Dette innebærer at FHI heretter har ansvaret for å levere kunnskap også om helse- og omsorgstjenesten – snarere enn bare folkehelse.

– Dette gir oss noen helt nye muligheter til å foreta samlede analyser for hele helsefeltet. Nå kan vi se forebyggende og helsefremmende tiltak i sammenheng med helse- og omsorgstjenesten, og utføre analyser av hvordan tiltak i én del av spekteret påvirker utfall i en annen del, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI.

Hun forteller at kunnskapsproduksjonen fremover også vil handle om hvilke tiltak som har effekt – det være seg folkehelsetiltak, organisatoriske tiltak i helse- og omsorgstjenesten eller medisinske intervensjoner – og hun ønsker i større grad å skaffe ny kunnskap ved hjelp av systematiske utprøvinger.

Mer komplett rusforskning
Stoltenberg peker også på innlemmelsen av Sirus, og mener denne gir muligheter for å drive en mer helhetlig rusforskning enn man har hatt tidligere:

– Sirus har stort sett drevet samfunnsvitenskapelig rusforskning, mens det gamle Folkehelseinstituttets rusforskning i stor grad har vært biologisk og sykdomsorientert. Nå som vi er samlet, får vi en komplett tilnærming til rusforskningen.

– Kommer helsearbeidere til å merke noe til det utvidede samfunnsoppdraget?

– Kunnskapssenterets arbeid videreføres, men det vil nok ta litt tid å bygge opp nye, gode analyser. Vi må blant annet formulere kunnskapsbehovet og søke om midler. Men etter hvert vil helsearbeidere merke endringene ved at de får bedre kunnskap om helsetjenestene, om hvilke tiltak som virker, og bedre beskrivelser av helsetilstanden til befolkningen, i tillegg til årsaksforskning, sier Stoltenberg.

Får mindre penger
Samtidig som det omorganiseres i helsebyråkratiet, får forvaltningsorganene mindre penger: I tillegg til at den sentrale helseforvaltningen kuttes med 27 millioner kroner som følge av regjeringens effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform, ble det i statsbudsjettet for 2016 vedtatt ytterligere kutt på budsjettene til flere av etatene. Helsedirektør Guldvog anslår at de samlede kuttene til Helsedirektoratet ligger på rundt 25 millioner kroner i 2016.

– Vi har innført stillingsstopp, og vi har en bemanning som er høyere enn vi på sikt kan bære. Det betyr at vi tar sikte på å bemanne noe ned i 2016, sier helsedirektør Guldvog.

Han forteller at noe av innsparingen kan skje ved hjelp av digitalisering, men at det også må foretas en hardere prioritering om hvilke oppgaver direktoratet skal løse.

– Det er for eksempel ikke sikkert at vi kan lage alle de retningslinjene vi hadde planlagt, og vi må jobbe mer effektivt med de retningslinjene vi lager, sier helsedirektøren.

Må effektivisere
Camilla Stoltenberg anslår på sin side at de samlede innsparingene Folkehelseinstituttet må foreta i 2016, innebærer en effektivisering på mer enn fem prosent.

– Helt siden Folkehelseinstituttet ble opprettet i 2002, har vi jobbet med å effektivisere og holde administrative kostnader nede, og vi vil fortsette med dette. Vi har satt i gang en prosess for å identifisere hvilke oppgaver vi må slutte med eller trappe ned på. Vi må også redusere antall årsverk, og vi må sette oss noen mål for hvordan vi skal gjøre dette.

Hun viser imidlertid til at FHI får deler av finansieringen sin fra andre kilder – i form av forskningsmidler fra blant andre Forskningsrådet, EU og amerikanske National Institutes of Health, der instituttet konkurrerer på lik linje med andre forskningsinstitusjoner.

– Vi er opptatt av å hevde oss i konkurransen om forskningsmidler, for å holde kompetansen i instituttet oppe, og for å rekruttere gode forskere. Denne konkurransedyktigheten blir nå enda viktigere, sier Stoltenberg.

Nytt klageorgan
Som en del av omorganiseringen er det også opprettet et nytt Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten – en endring som ifølge regjeringen er ment å samle fagmiljøet for klagesaker i helsevesenet.

Organet består av det som tidligere var sekretariatene for Pasientskadenemda, Helsepersonellnemda, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Klagenemnda for behandling i utlandet. I tillegg skal klagesaker som tidligere ble behandlet av Helseøkonomiforvaltningen (Helfo), Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, behandles av det nye klageorganet.

I tillegg er Helsedirektoratets e-helsedivisjon skilt ut i det nye Direktoratet for e-helse. Direktoratet har 230 medarbeidere, og har ansvar for å styre og gjennomføre nasjonale IKT-prosjekter i helsesektoren og forvalte lover og regler på e-helsefeltet.