Hva gjør vi når forskningen gir uønskede svar?

Pål Øian, professor/overlege ved Kvinneklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø
Kjetil Gundro Brurberg, seniorforsker ved Kunnskapssenteret, Oslo
Eirik Reierth, førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Tromsø
Liv Merete Reinar, seksjonsleder og jordmor ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Ellen Blix, professor og jordmor ved Høgskolen i Oslo og Akershus
VI HAR NYLIG publisert en systematisk oversikt og metaanalyse (1) som er omtalt i Dagens Medisin 10. desember. Vår studie baserer seg på seks randomiserte kontrollerte studier, der mer enn 26.000 fødende er inkludert. I disse studiene er STAN metoden sammenlignet med CTG-kardiotokografi alene.
Vi fant ingen signifikant reduksjon i viktige utkomme for mor og barn mellom disse metodene. Det var ingen signifikant forskjell i hyppighet av lav Apgar-skår etter fem minutter, kramper hos det nyfødte barn, encefalopati, perinatal-/neonatal død, total operative forløsninger (keisersnitt, sugekopp, tang), heller ikke totale operative forløsninger på grunn av truende surstoffmangel.
Vårt håp som fødselshjelpere om at STAN-metoden skulle gi bedre utkomme for barna og lavere totale operative forløsninger, er dessverre ikke innfridd.
UNDERLIG PÅSTAND. Neoventa, som produserer og selger STAN-apparatene prøver, ikke uventet å bortforklare våre resultater i et svar på oppslaget i Dagens Medisin. De opplyser ikke om hvem som står bak og har skrevet dette svaret. Neoventa hevder at meta-analysen ikke følger vitenskapelige normer og at Blix og Øian er kjente motstandere av STAN metoden i slik grad at forskergruppen ikke kan betraktes som upartisk.
Dette er en underlig påstand. Øian var med å introdusere STAN-metoden for over 20 år siden og, ved Universitetssykehuset Nord-Norge, der Øian jobber, er metoden brukt til dags dato.
SAMME KONKLUSJON. Noen ganger må man som forskere og klinikere være villige til å endre standpunkt, spesielt når den vitenskapelige dokumentasjonen i flere randomiserte kontrollerte studier og metaanalyser viser overbevisende resultater. Det virker det ikke som hverken Neoventa eller overlege Jörg Kessler ved Haukeland universitetssjukehus ønsker å ta inn over seg.
Vi publiserte vår systematiske oversikt og metaanalyse for 18 dager siden (1). For syv dager siden publiserte Saccone, Schuit, Amer-Wåhlin, Xodo og Berghella en metaanalyse som er gjennomført helt uavhengig av vårt arbeid (2). Ikke overraskende kommer de frem til samme konklusjon som oss. De skriver: «This meta-analysis from six high-quality and carefully conducted RCTs, including more than 26.000 singleton gestations, evaluating the effectiveness of standard cardiotocography alone and with additional ST waveform analysis during labor, showed that ST waveform analysis + cardiotocography did not improve perinatal outcome compared with cardiotocography alone or decreased cesarean delivery».
METODEVALG. Som oss fant Saccone og medarbeidere en åtte–ni prosent nedgang i operative vaginal fødsler av usikker klinisk betydning, og redusert bruk av føtale skalpprøver. Den eneste tilsynelatende forskjellen mellom de to metaanalysene er at Saccone og medarbeidere ikke påviste noen signifikant forskjell i hyppighet av metabolsk acidose i navlesnorsprøver, mens vi rapporterte dette. Grunnen er at de brukte heterogenitetsparameteren (I2) til å definere hvilken statistisk metode som skulle brukes, og at de benyttet relativ risiko heller enn peto OR som effektmål.
Vi utforsket disse analysedetaljene i arbeidet med vår oversikt, og understreket at analyseresultatet for metabolsk acidose avhenger av metodevalg (1). Dette er én av flere grunner til at det signifikante resultatet for metabolsk acidose bør nedtones. En annen er at metabolsk acidose er et surrogatmål som i liten grad evner å fortelle oss hvordan det vil gå med den enkelte pasient. Vi mener derfor at Neoventa og overlege Kessler tar feil når de beskylder oss for å bortforklare betydningen av metabolsk acidose.
Det foreligger nå seks randomiserte studier om STAN-metoden og to nylig oppdaterte meta-analyser (1,2) som viser at STAN-metoden ikke gir hva vi hadde håpet. Det er åpenbart at dette vil påvirke klinisk praksis i internasjonal og norsk fødselshjelp fremover.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Litteratur:
1)Blix E, Brurberg KG, Reierth E, Reinar LM, Øian P. ST waveform analysis vs. cardiotocography alone for intrapartum fetal monitoring: A systematic review and meta-analysis of randomized trials. Acta Obstet Gynecol Scand 2015 Nov 26 2015: epub ahead of print.
2) Saccone G, Schiut E, Amer-Wåhlin I, Xodo S, Berghella V. Electrocardiogram ST analysis during labor. A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Obstet Gynecol 2015 Dec 7: epub ahead of print.