Hvilken plass har geriatrien i helse- og sykehusplanen?

Susanne Hernes, førsteamanuensis i geriatri, konstituert overlege i geriatri, Arendal
Elisabeth Skaar, ph.d kandidat, spesialist i indremedisin og geriatri, Bergen
Rannveig Eldholm, ph.d kandidat, lege i spesialisering i indremedisin og geriatri, Trondheim
DEN ELDRE DELEN av Norges befolkning øker, og dette påvirker Helse-Norge. Regjeringen la nylig frem Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019). Her fokuseres det mye på behovet for å tilpasse helsetjenestene til de utfordringene som venter i årene fremover.
I beskrivelsen av behovet for legespesialister står det: «Innen indremedisinske fag har det også skjedd en spesialisering, men samtidig er det fortsatt behov for bred, generell kompetanse. De mange eldre med kroniske sykdommer, ulike diagnoser og mange medikamenter krever leger som kan forstå og behandle helheten. Behovet for generell kompetanse har for eksempel ført til at en i USA har opprettet en egen spesialitet i sykehusmedisin, hospitalisten, som har ansvar for pasienten gjennom hele innleggelsen, ikke bare i indremedisinske avdelinger, men ofte også i intensiv- og kirurgiske avdelinger. Dette er den raskest voksende spesialiteten i USA, og flere studier har vist at innføring av hospitalister har gitt signifikant kortere liggetid uten at dette har gått utover kvalitet og pasienttilfredshet».
KOMPETANSE. Eldre med sammensatte lidelser trenger geriatrisk kompetanse.
Det er flott at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fokuserer på eldre med sammensatte lidelser. De utgjør en stadig større gruppe pasienter på våre sykehus. Vi er imidlertid sterkt kritiske til hvorfor geriatri ikke er nevnt med ett ord i stortingsmeldingen. Geriatrisk medisin er en underspesialitet av fagområdet indremedisin. Geriatere er den eneste sykehusbaserte legegruppen med spesialisert kunnskap om behandling av akutt syke eldre med sammensatte lidelser.
Dette er viktig da eldre ofte har vage og ukarakteristiske symptomer på grunn av akutt sykdom. Falltendens kan blant annet skyldes lungebetennelse, hjerterytmeforstyrrelse eller medisin-bivirkninger. Akutt forvirring kan skyldes alt fra hjerteinfarkt(uten brystsmerter) til hoftebrudd. Geriatere har kompetanse til å tenke bredt diagnostisk.
KUNNSKAPSBASERT. For sammen å kunne skape pasientens helsevesen, er det viktig at pasientene tilbys utredning og behandling som har dokumentert effekt.
Behandling av akutt syke eldre med sammensatte lidelser i geriatriske sykehusavdelinger er vitenskapelig godt dokumentert. Akuttgeriatrisk behandling gir økt overlevelse og økt sannsynlighet for å bo i eget hjem ett år etter sykehusinnleggelse, sammenlignet med innleggelse i andre indremedisinske avdelinger (Ellis et al, Cochrane 2011). Dette gir både god pasienttilfredshet og er også samfunnsøkonomisk gunstig, da den økonomiske differansen mellom å være hjemmeboende eller ha en sykehjemsplass er stor.
SAMSPILL PÅ TVERS. Ortogeriatriske enheter – geriatrisk team + ortoped – for pasienter med hoftebrudd har vist å gi økt fysisk funksjon i hverdagen, færre reinnleggelser og økt sannsynlighet for å bo hjemme etter ett år. I Storbritannia får de ortopediske avdelingene som behandler hoftebrudd, mindre penger dersom de ikke tilbyr geriatrisk vurdering.
Videre kan geriatriske team samarbeide med spesialister innen kreftsykdommer, hjertemedisin og kirurgi for å skreddersy behandling til de eldste. Noen pasienter vil være sårbare for bivirkninger og komplikasjoner og ha antatt kortere levetid. Disse pasientene har mest nytte av behandling med fokus på å lindre plager fremfor å tilbys avanserte inngrep og behandling. Andre pasienter er robuste til tross for svært høy alder og tåler samme behandling som yngre.
Det forskes mye i geriatriske fagmiljøer på hvordan man best skal vurdere om en pasient er sårbar/skrøpelig eller robust. Slik kan geriaterne bidra til prioritering i helsevesenet basert på faglige vurderinger, og gi et bærekraftig helsevesen.
UVITENHET, ELLER? En betydelig omstrukturering i norsk geriatri har pågått de siste tiårene og de fleste store sykehus har nå akuttgeriatrisk avdelinger. Liggetiden i geriatriske avdelinger har i samme periode gått dramatisk ned. Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag og pasientens helsevesen som et overordnet mål, vil det mest fornuftige være å satse på en utbygging av geriatrisk kompetanse i sykehus.
Vi har derfor følgende spørsmål til Bent Høie om Helse- og omsorgsdepartementets anbefaling vedrørende akutt innlagte eldre med sammensatte lidelser i Nasjonal helse og sykehusplan: Er det uvitenhet eller en bevisst handling som gjør at geriatri ikke er nevnt? Representerer dette et politisk ønske om å bygge ned norsk geriatri, og hva er i så fall begrunnelsen for dette?
Ingen oppgitte interessekonflikter