En norsk studie som er publisert i Diagnostic Pathology, konkluderer med at det er en sterk sammenheng mellom forekomsten av elastose i kreftsvulster og brystkreft oppdaget ved mammografi. Studien har sammenlignet svulster som ble oppdaget ved mammografi, med svulster som ble oppdaget mellom to screeninger, såkalt intervallkreft. Bedre prognose Elastose i forbindelse med brystkreft ble først beskrevet for noen tiår siden. Da viste forskere at svulster med store mengder elastose hadde bedre prognose. Senere studier bekreftet sammenhengen. Med dette som bakteppe har de norske forskerne hatt som mål å undersøke om det er en signifikant forskjell i elastoseinnhold i svulster mellom mammografioppdaget kreft og intervallkreft. – Vi har sett på brystkreftsvulster – og da særlig mikromiljøet – som vi kaller støttevevet rundt kreftcellene. Støttevevet består blant annet av bindevev, blodkar og en såkalt ekstracellulær substans som ligger mellom cellene og som holder dem sammen, som sement, sier professor Lars A. Akslen. Han leder Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) ved Universitetet i Bergen (UiB) og er medforfatter på studien som er startet og utført av patolog Ying Chen ved Ahus. Svulster «kveles» – Vi fant at de svulstene som har mye elastose – som er en spesiell form for støttevev – kanskje er de svulstene som vokser mest langsomt, og som har den beste prognosen. Vi ønsker å finne ut hvorfor elastose dannes og om det er det som gjør at svulsten blir «kvalt». Vi har altså sett på de svulstene som har den beste prognosen, i motsetning til andre prosjekter der man har sett på de sinteste svulstene.
– Vi mener dette tar en spennende retning: Om det er mye elastose i en svulst, har pasienten bedre prognose. Svulsten vokser langsommere og pasienten har mindre sannsynlighet for spredning, sier Akslen.«Umulig å forutsi»– Vi ville vite hva det er med disse svulstene som gjør at de vokser sakte og nesten stopper opp. Denne gruppen svulster kan være den mest relevante i diskusjonen om overdiagnostikk av brystkreft, fordi de vokser langsomt og ofte ikke blir store. De oppdages ved screening – men før pasientene kan kjenne en kul i brystet.– Problemet er at om man ser på en gruppe personer med slike svulster, så er det mange av dem som aldri får spredning eller som vil dø av den. De har kreft, men de har en snillere form for kreft. Så er det noen som likevel får spredning. Problemet for den enkelte pasient er at det er umulig å forutsi om man er i den snille gruppen, eller i den som likevel får en spredning. Det er altså en stor gruppe hvor det går bra for de fleste, men hvor det på individnivå er vanskelig å si noe sikkert om fremtiden.Ikke bastant– Hva vet man om årsaken til at elastose dannes?– Vi vet at både kreftcellene og bindevevscellene kan produsere dette stoffet og at det sannsynligvis er et samspill mellom de to partene som gjør at det dannes. Hvorfor dette skrus på, vet vi ikke, og det skal vi prøve å finne ut. Finner vi ut av det, er vi på sporet av en kvelningsmekanisme for svulstene.– Kan dette overføres til andre kreftformer, som prostatakreft for eksempel?– For prostata har man noe av den samme problemstillingen: Noen svulster er aggressive, mens andre slår seg til ro. Så langt har vi jobbet kun med brystkreft.Akslen mener det har vært «pussig lite» forskning på dette.– Vi drar ikke for bastante konklusjoner og sier at dette er den eneste forklaringen. Men det kan forklare noe av dette med overdiagnostikk; pasientene har jo kreft, men heldigvis er det færre som får spredning i gruppen med screening.– Vi håper å kaste lys over mammografiscreeningen og den gruppen av svulster som vokser langsomt, tilføyer han.Overbehandling– Det er mer relevant å diskutere overbehandling enn overdiagnostikk her. Gjennom screening får pasienten vite at det foreligger en kreftsvulst. Problemet i dag er at disse pasientene ofte får en omfattende behandling. Det er kanskje å skyte spurv med kanon.– Som så ofte i medisinen blir det en avveiing: Det er viktig å oppdage, men kanskje bør man behandle på en mer skånsom måte enn man har gjort til nå.«Sovende svulster»Mammografiscreening har fått kritikk for i begrenset grad å redusere brystkreftdødeligheten, selv om studier har ulike estimater. Samtidig øker forekomsten av invasiv brystkreft ved screening. Dette har ført til hypotesen om at en undergruppe av screeningoppdagede svulster vil forbli «sovende» og ikke utvikle seg videre.– Det er derfor fristende å spekulere i at store områder med elastose kan være relevant i denne sammenhengen. Elastose er antakeligvis ikke et mikromiljø som oppmuntrer til vekst eller spredning av svulster, kommenterer forskerne i artikkelen.
Studien baseres på data fra kvinner i Vestfold fylke, som fikk brystkreftdiagnose etter å ha tatt del i Mammografiprogrammet mellom 2004 og 2009. Patologene Tor Audun Klingen, Jon Lømo og flere andre har også deltatt i dette arbeidet.
