FORSKERLEDER: Petter Aaslestad er leder av Forskerforbundet, som har flere kritiske bemerkninger til foreslåtte endringer i forskningsetikkloven. Foto: Erik Norrud Foto:
– Prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig
– Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig med hensyn til å fremme forskningskvalitet og god forskningsetikk, mener Forskerforbundet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Høringsfristen for Kunnskapsdepartementet forslag til endringer i forskningsetikkloven gikk ut 31. oktober.
Forskerforbundet har flere kritiske merknader til lovforslagene.
I en generell kommentar skriver Forskerforbundet i sin høringsuttalelse: «Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig både med hensyn til å fremme forskningskvalitet og god forskningsetikk.
Stor konkurranse
Forskerbundet viser til at forskningssektoren utvikler seg i retning av stadig mer konkurranse og at mulighetene for karriereutvikling til den enkelte forsker er helt avhengig av forskningspublisering, målt i kvantitet og kvalitet.
Ifølge forbundet innebærer det at vitenskapelig ansatte må utføre mye av forskningen på fritiden – og med forventninger om stadig mer publisering.
«Dette, kombinert med dagens utstrakte bruk av midlertidig tilsetting, skaper et system som i sitt vesen ikke ivaretar hensynet til forskningsetikk på en god måte. I tillegg erfarer vi at stadig flere institusjoner viderefører insentiver i finansieringssystemene helt ned på individnivå.
Dette gjelder for eksempel indikatoren om publiseringspoeng. Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig både med hensyn til å fremme forskningskvalitet og god forskningsetikk», mener Forskerforbundet.
Definisjon av uredelighet
To av de viktigste endringene i forslaget til ny forskningsetikklov er en presisering av forskningsetikklovens definisjon av vitenskapelig uredelighet og institusjonenes mulighet til å holde melder anonym er blant de viktigste endringene i forslaget til ny forskningsetikklov.
Forskerforbundet ønsker en annen og mindre stigmatiserende formulering enn plagiering, som forbundet mener i mange tilfeller handler om dårlig henvisningsskikk.
Anonymisering
Videre mener Forskerforbundet mener det trengs en klargjøring av hva departementet mener med begrepet «alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis».
Forbundet er også kritisk til bestemmelsen som åpner for at den som melder inn en sak om brudd på forskningsetikken kan være anonym og at organet selv kan anonymisere den som melder.
