Flere med hode- og halskreft kommer sent til behandling
– En overraskende stor andel kommer med lokalavansert sykdom, selv om de har vært hos spesialister og allmennleger – som ikke har utredet eller henvist videre med tanke på kreft, sier kreftlege Odd R. Monge.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Denne uken gjennomføres en europeisk kampanje på hode- og halskreft, kalt «Make sense», som European Head and Neck Society står bak.
Onkolog Odd R. Monge er leder av Norsk forening for hode- og halskreft. Han er opptatt av tidlig oppdagelse av denne typen kreft og ser at en del kommer sent til behandling.
– Vi vet at en overraskende stor andel kommer med lokalavansert sykdom, selv om de har vært hos spesialister og allmennleger – som ikke har utredet eller henvist videre med tanke på kreft. Generelt er tannleger stort sett flinke til å henvise. Tidlig oppdagelse er viktig. Når det er sykdom i lymfeknuter og store svulster, blir prognosen adskillig redusert – selv med optimal behandling, sier Odd R. Monge til Dagens Medisin.
Han er overlege ved Kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus og har tro på at en kampanje kan bidra til bedre opplysning.
– Folk flest og leger må bli flinkere til å oppdage symptomene tidlig. Det er mye å oppnå med behandling, sier Monge, som er hovedutprøver for den norske delen av en internasjonal Merck-studie med det immunterapeutiske legemiddelet pembrolizumab.
Utfordrende
Kreftlegen understreker at sykdommen kan gi store utfordringer for dem som rammes.
– Kirurgisk behandling kan medføre funksjonsnedsettelse i sentrale organer som for eksempel tunge og strupe. Strålebehandling kan helbrede, og kan bevare funksjonen, men kan også habetydelig seneffekter, selv om vi er langt flinkere i dag enn for 20-30 år tilbake. Også cellegift har en plass i behandlingen, særlig for å forsterke strålebehandling, forteller Monge.
Ved tidlig oppdagelse er behandlingen mer skånsom:
– Ved små svulster, for eksempel i munnhulen, og som ikke har spredd seg, prøver vi å begrense behandlingen til bare å fjerne svulstene uten tilleggsbehandling.
Flere får munnsvelg-kreft
Ifølge Monge får årlig mellom 500 og 600 personer i Norge hode- og halskreft, som blant annet kan være kreft i munnhulen, i svelget, i nese eller bihuler, strupekreft eller spyttkjertelkreft.
Noen av krefttilfellene er forårsaket av HPV.
– Hvor stor andel gjelder dette?
– Det er vanskelig å gi et absolutt svar. Ved munnsvelg er det nok en betydelig andel, kanskje henimot halvparten, og denne krefttypen er stigende, også i Norge, svarer Monge.