Ikke lenger bare fastlegen som har sykmeldingsrett

Joachim Tansemb Andersen, kiropraktor og informasjonsansvarlig i Norsk Kiropraktorforening
LIKE FØR sommeren ble det avholdt et referansegruppemøte, i regi av Nav og Helsedirektoratet, på Fornebu utenfor Oslo. Representanter fra myndighetene og ulike fag-, arbeidslivs- og brukerorganisasjoner var invitert til å dele tanker og erfaringer rundt et prosjekt for redusert sykefravær i arbeidslivet.
Det ble tidlig klart at dersom man skulle lykkes med prosjektet, måtte alle involverte parter gjøre seg kjent med – og ta konseptet i bruk. Da møtet var over, satt noen av oss igjen med inntrykk av det motsatte.
FEIL BEGREP. Årsaken er den uheldige, men utbredte bruken av begrepet fastlege når man egentlig mener – eller burde ha ment – sykmelder. I presentasjonene, diskusjonene og sågar de foreløpige plandokumentene som ble fremlagt på Fornebu, ble fastlege-begrepet benyttet konsekvent fremfor det mer riktige sykmelder. Eksempelet kunne ha vært hentet fra hvilket som helst møte i tilvarende forum de siste årene. Har man glemt at det er flere med sykemeldingsrett i Norge?
I 2005 besluttet Stortinget, etter et prøveprosjekt i Vestfold, Hordaland og Nordland, å gi kiropraktorer og manuellterapeuter utvidete rettigheter som ellers var forbeholdt legen, deriblant sykmeldingsrett. Beslutningen var klok, og på tross av advarsler om en eksplosjonsartet sykmeldingsvekst har løsningen vist seg å fungere godt. Ifølge tall fra Nav sykmelder ikke kiropraktorer og manuellterapeuter mer enn fastlegene for de samme diagnosene.
DISKRIMINERING. Det ser imidlertid ut til at fastlegebegrepet er så innarbeidet i forvaltningens språklige repertoar at man langt på vei glemmer den tverrfaglige sykmeldingsretten på muskel- og skjelettfeltet. Begrepsforvekslingen kan ved første øyekast virker triviell, men fører i praksis til en skjevfordelt rettighetsytelse til helsepersonellgrupper som i utgangspunktet skal kunne tilby pasientene sine det samme.
Velger man kun å fokusere på fastlegene, blir resultatet en diskriminering av de pasientene som oppsøker kiropraktor og manuellterapeut for sine plager.
GRAVITASJONSPUNKT. Begreper og begrepsbruk har en viktig funksjon i samfunnets maktapparat. De reflekterer ikke bare en virkelighet, men fungerer også som betydningsfulle forutsetninger for hvordan ulike tjenester skal organiseres. I primærhelsetjenesten er fastlegebegrepet i ferd med å bli et gravitasjonspunkt. Slik eksempelet ovenfor viser, er det en tendens til at det nå mobiliseres på områder hvor det ikke hører hjemme.
Ikke la uheldig begrepsbruk skape ulikheter i tjenestetilbudet for muskel- og skjelettpasienter: Bruk derfor sykmelder fremfor fastlege slik at pasientene kan være trygge på å få det samme gode tilbudet de har krav på, uavhengig av helsepersonell.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2015