Pakkeforløp for psykisk helse

Dagfinn Bjørgen, landsleder i Mental Helse
VI STILLER OSS positive til pakkeforløp og ser at det kan han noen heldige virkninger. Særlig når det gjelder å få rask avklaring og utredning av pasientens situasjon. Dette gjelder særlig for diagnosegrupper som vi vet kan få rask hjelp, for eksempel gjennom kognitiv behandling ved angstlidelser.
Pakkeforløpene i Danmark har angitt antall timer som skal tilbys for ulike diagnoser. Men psykiatrien er ofte ikke så enkel, og antallet timer er ikke alltid dekkende. Ett eksempel er når behandler og pasient ikke får en god nok relasjon og man må skifte behandler midt i en prosess. Hvilke rettigheter har da pasienten?
BETENKELIGE SIDER. Mental Helse advarer mot at pakkeforløp kan bidra til en standardisering som stenger for fleksibilitet i møte med pasienter.
Pakkeforløp vil ikke gi pasienter raskere bistand uten at en diagnose er satt. Den første diagnosesettingen kan ofte være feil ved nærmere utredning. Et pakkeforløp kan derfor medføre at flere pasienter låses i feilbehandlingsløp og ikke får et riktig tilbud.
I Danmark defineres pakkeforløp til å være avsluttende løp og videre rehabilitering skal foregå hos fastlege. De med traumeerfaringer vet fra egne opplevelser at det kan ta mye lengre tid enn planlagt. Danskene har angitt 29 timer for pakkeforløp ved posttraumatisk stresslidelse (PSTD) og for spiseforstyrrelser. Men hva skjer når disse rammene overskrides? For det vil de.
FORUTSETNINGER. For utfordrende psykiatriske problemer, som PSTD og spiseforstyrrelser, vil relasjon og behandlerens mulighet til å «følge» pasientene over lengre tid ha stor betydning. Pakkeforløpenes organisering i spesialisthelsetjenesten kan dermed få prioriteringsproblemer, ved at behandlere blir spesielt satt til å ivareta pakkeforløp.
Pasientrettigheter må være avklart når et standardløp er sluttført, det samme gjelder retten til videre behandling når antall timer viser seg å ikke være tilstrekkelig.
For at pakkeforløp skal fungere etter intensjonen, må tiltaket ikke bare bli en organiseringsreform. Ei heller må den ende som en ren kapasitetsøkning hvor kvaliteten for pasientene går tapt på veien.
HVORDAN, BENT HØIE? Mental Helse oppfordrer derfor helseminister Bent Høie til å fortelle hvordan følgende tre nøkkelutfordringer skal håndteres:
1) Pasientens rett til å velge pakkeforløp og skifte forløp utfra endring i diagnose.
2) Pasientens rett til å skifte behandler når relasjonen ikke fungerer, og hvordan sikre at dette ikke påvirker personens rettighet til pakkeforløp og behov for utvidelse av antall behandlingstimer.
3) Pasientens rett til lengre, nødvendig behandling og sykehusets mulighet for å gå ut over de ressursrammene som er angitt i pakkeforløpets timer.

Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2015