– Leger presses inn i lederjobber

Ivan Spehar disputerte i juni ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Doktorgradsarbeidet om ledelse ved sykehus viser at leger og sykepleiere opplever at de blir presset inn i lederjobber.

– De aller fleste av dem har blitt oppfordret av kolleger og ledere til å søke, etter press om «det er bedre at du gjør det enn at noen andre blir lederen vår», sier Spehar.

Legene har valgt å svare ja fordi de har følt at de burde ta ansvar.

– De fleste har helst ønsket å fortsette i jobben sin som sykepleier eller lege, men har tenkt at nå er det deres tur til å ta lederansvar.

Dras bort fra pasientene
Spehar har gjennomført semi-strukturerte intervjuer med 30 ledere ved sykehus; både sykepleiere og leger.
Han har fulgt 20 av lederne over lengre tid. Lederne er ansatt ved to ulike helseforetak, ett stort og ett mindre. Spehar har sett på motivasjonen for å bli leder, hvordan lederne opplever jobben – og hvordan de identifiserer seg med lederrollen.
Felles for de fleste er at de mener lederjobben drar dem bort fra pasientbehandling og forskning, og de opplever dette som et savn.

Lite opplæring
De opplever at de får lite ledelsesopplæring.

– Mange føler at de må prøve seg frem, og finne ut av hva en leder egentlig gjør. De føler seg ensomme, og få av dem har hatt mentorer, sier Spehar.
Som klinikere har de vanligvis vært flinke i jobben sin og hatt et godt sosialt fellesskap.
– De har vært vant til å få komplimenter fra pasientene sine, å ha mye frihet og gode kolleger. I lederstillingen opplever de at mye av dette forsvinner, sier han.
Han påpeker at det spesielt er det første møtet med ledelse som arter seg slik.
– Etter hvert endrer det seg for noen av dem. De som identifiserer seg med lederjobben, føler at de oppnår kompetanse på ledelse, opplever frihet i jobben og at de får nye lederkolleger, søker seg ofte videre i hierarkiet.

Ser rollen gjennom fagbrillene
Mange identifiserer seg aldri med lederrollen.
– Likevel fortsetter en god del av dem som ledere. De har kliniske perspektiver på jobben, og blir en lege eller en sykepleier som er plassert i en lederstilling.

Dette kan, ifølge Spehar, være problematisk, spesielt ettersom samhandling og tverrfaglighet blir stadig viktigere.
– Det er viktig med ledere som har forståelse for andres perspektiver: Det kan være en ulempe å utøve ledelse som kun er basert på egen faglig bakgrunn.
Spesielt er dette viktig for leger, som har en lang utdanning der de spesialiseres.

Dette kan medføre at de fokuserer mye på sitt eget fag som ledere.
Spehar vil derfor anbefale ledelsesopplæring tidlig i studiene.
– Det bør også legges vekt på tverrfaglig ledelse og respekt for andres perspektiver, tilføyer han.