Kommuner mangler strategier for folkehelse

Mandag overleverte Riksrevisjonen til Stortinget Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid.
– Kommunene mener det er krevende å få god oversikt over folkehelseutfordringene og hvilke tiltak som virker. Det er viktig å styrke systematikken i arbeidet for å kunne møte de store folkehelseutfordringene. Statlige myndigheter bør bidra med tettere oppfølging og tiltak som kan hjelpe kommunene, særlig rettet mot dem som har kommet kort i arbeidet, uttaler riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding fra Riksrevisjonen.
Evaluerer ikke tiltak
Undersøkelsen fra Riksrevisjonen avdekker at:
- Bare 24 prosent av kommunene har foreløpig utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne.

- Godt over halvparten av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og angitt mål og strategier for folkehelsearbeidet i sine kommuneplaner.

- Hver fjerde kommune har ikke evaluert egne folkehelse-tiltak.
Ifølge rapporten fra Riksrevisjonen har mange kommuner ikke etablert et systematisk samarbeid om folkehelse på tvers av sektorer.
– Ikke bare kommunene, men også staten kan bli bedre på å samordne innsatsen for bedre folkehelse på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, mener riksrevisoren.
Sosiale forskjeller
Stortinget har pekt på at det er viktig å utjevne helseforskjeller som følger av sosiale ulikheter, og i kapittelet om sosiale ulikheter i den nye folkehelsemeldingen fastslås at «det er betydelige sosiale ulikheter i helse og levevaner i den norske befolkningen».
Nesten halvparten av kommunene mener at at sosiale forskjeller og ulikheter i levekår er blant de største folkehelseutfordringene.
Samtidig ser kommunenes folkehelsetiltak bare i begrenset grad ut til å være innrettet mot dette, skriver Riksrevisjonen.
– For at folkehelsearbeidet skal bidra til å utjevne helseforskjellene, er det viktig at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til økt kunnskap om hvilke virkemidler og tiltak som er effektive, mener Foss.
Lover oppfølging
Helse- og omsorgsminister Bent Høie viser i sitt svar til Riksrevisjonen til at anbefalingene vil bli fulgt opp og at regjeringen blant annet vil styrke kunnskaps-grunnlaget, bistå til implementering av folkehelseloven i kommunene og styrke arbeidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer.
Positive til loven
Ny folkehelselov ble vedtatt i 2011 som en del av samhandlingsreformen. Loven legger opp til at folkehelsearbeidet skal være systematisk og kunnskapsbasert, og gir kommunene plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å bedre folkehelsen.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at kommunene er positive til folkehelseloven, og ni av ti mener den har ført til økt satsing på folkehelse lokalt.
Utviklingsarbeid igangsettes
I mars la regjeringen frem en ny folkehelsemelding. «Regjeringen mener det er behov for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse til folkehelsearbeidet i kommunene», heter det i Stortingsmeldingen.
Her viser regjeringen til at det skal settes i gang et utviklingsarbeid i samarbeid med kommunesektoren med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene og at regjeringen vil legge til rette slik at kommunene får best mulig forutsetninger for å ivareta ansvaret for innbyggernes helse.»