Én av fem misfornøyd med ADHD-oppfølging

I en ny norsk studie svarte 35 prosent av voksne med ADHD at de var fornøyd eller veldig fornøyd med oppfølgingen de hadde fått ved poliklinikken, mens nær 20 prosent ikke var fornøyd.
Viktigere enn behandlingen
Graden er tilfredshet hadde større sammenheng med hvor god informasjon de opplevde å ha fått enn selve behandlingen og effekten av behandlingen. Svarene er korrigert for varighet av behandling og medisinering.
– Det er interessant å se hvor stor betydning informasjon ser ut til å ha, ikke minst at god informasjon ser ut til å være viktigere enn selve behandlingen og effekten av behandling, sier forsker og psykiater Anne Halmøy til Dagens Medisin.
Halmøy, som er overlege ved Kronstad DPS i Bergen, er sisteforfatter av en studie med Berit Solberg Skretting som førsteforfatter. Resultatene er nylig publisert i Journal of Attention Disorders.
Mulig utrygge klinikere
– Var andelen fornøyde som dere hadde forventet?
– Jeg er usikker på hva vi hadde forventet, siden vi ikke hadde så mye å sammenligne med da vi startet undersøkelsen. Jeg synes nok 35 prosent er lavt, men det var ikke så overraskende. Vi hadde nok forventet forskjeller mellom de som fikk behandling tidlig eller sent i studieperioden, men vi fant ingen tydelig tendens, svarer Halmøy.
– Hva kan forklare at mange ikke var fornøyd med informasjonen og oppfølgingen?
– I 2005 ble diagnostisering og behandling av voksne med ADHD lagt til DPS og poliklinikker, så mange klinikere i voksenpsykiatrien fikk en ny pasientgruppe. Og det er jo slik at jo mer man kan om et fagområde, dess lettere er det å forklare for pasientene hva lidelsen går ut på, hvordan den arter seg og hva pasientene kan gjøre med det. Kan hende er den lave tilfredsheten et uttrykk for utrygghet hos klinikerne.
Få fikk ikke-medisinsk hjelp
Flertallet av deltagerne i studien var fornøyd med den medikamentelle behandlingen, men savnet også behandling som ikke omfattet bare medisin. Bare én fem oppga å ha fått ikke-medikamentelt tilbud.
De som derimot hadde fått dette, var også mer fornøyd med oppfølgingen.
Lett å gjøre noe med
Psykiateren, som også er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, K.G. Jebsen senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser, mener at resultatene også har en positiv side.
– Det oppløftende med funnene våre er at det å informere pasientene bedre er noe som ganske lett kan gjøres noe med og som vil ha stor betydning for pasienten, sier Anne Halmøy.
Studien omfattet 171 voksne ved fire poliklinikker i Bergen, og hvor alle ble diagnostisert med ADHD i perioden 2005-2011. På undersøkelsestidspunktet var de ikke lenger i behandling, og en del hadde ikke fått behandling eller var fulgt opp på mange år.

Svarresponsen på spørreundersøkelsen var cirka 30 prosent, noe som ifølge Halmøy ikke er uvanlig for undersøkelser i denne pasientgruppen.