– Flere kols-pasienter bør får lungerehabilitering

I sin doktorgradsavhandling har Bente Frisk ved Høgskolen i Bergen sett nærmer på hvordan fysisk kapasitet og pustemønster endrer seg over tid hos pasienter med kols. Forskerne har også prøvd ut en matematisk modell for å beskrive pustemønsteret.

Avhandlingen består av tre studier. I den første studien har Frisk har fulgt 389 pasienter med kols over tre år, og sett hvordan gangdistansen endret seg i løpet av denne tiden, og hva som predikerte denne endringen. Pasienter med moderat kols opprettholdt gangdistansen i løpet av oppfølgingsperioden, mens hos de med alvorlig kols og dermed dårligere lungefunksjon ble den redusert. De som drev med hard fysisk aktivitet hadde mindre reduksjon i gangdistansen.

Brukte matematisk modell
I den andre studien gjennomførte 63 pasienter med kols en arbeidsbelastningstest på tredemølle med økende belastning opp til utmattelse. Pustemønsteret kunne la seg beskrive med en matematisk modell og lavere lungefunksjon var relatert til lavere pustekapasitet.

I den siste studien fulgte Frisk 63 pasienter med kols over fire og et halvt år, hvor to arbeidsbelastningstester ble gjennomført. Her ble det målt maksimalt oksygenopptak to ganger i løpet av perioden. Funnene viste at oksygenopptaket ble mest redusert hos dem som hadde alvorlig kols og som fortsatt røyket. 

Røykeslutt og trening
– Resultatene viser at fysisk aktivitet, trening og røykeslutt er viktig for å redusere langtidskonsekvensene av kols. I den første studien deltok 89 av pasienten på lungerehabilitering i løpet av de to første årene av oppfølgingsperioden. Ved tre år viste det seg at de som hadde deltatt på lungerehabilitering var mer fysisk aktive enn de som ikke har deltatt, sier Frisk. 

Lungerehabilitering er et tilbud i spesialisthelsetjenesten, men som etter innføring av Samhandlingsreformen skulle vært overført til primærhelsetjenesten.

Lungerehabilitering gis til personer med alvorlig kols. Her er man gjerne inne på et program som går over fire uker eller mer. Pasientene får trening, undervisning, råd og veiledning om hvordan de best mulig kan leve med kols, røykeavvenning for de som røyker og hvordan forebygge forverring av sykdommen.  

Etterlyser bedre tilbud
– I Bergen er det ikke opprettet tilbud om lungerehabilitering i primærhelsetjenesten ennå. I dag er det bare pasientene som har alvorlig kols som får denne rehabiliteringen i Bergen. Pasienter med moderat kols burde også fått denne behandlingen, sier Frisk. 

Rundt 300.000 nordmenn er rammet av kols. 

– Forskning viser at rehabiliteringen bør gå over åtte uker for å oppnå best mulig resultater. Fremover er det viktig å kunne tilby slik rehabilitering på nye smarte måter. Man må få til en kunnskapsoverføring til kommunene slik at disse tilbudene gis lokalt og når flere enn i dag, sier Frisk. 

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Høgskolen i Bergen. Den er gjennomført på Lungeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, i samarbeid med Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen.