Første norske retningslinjer for stamcellebehandling ved MS

Det er første gang det er laget retningslinjer for såkalt autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT) for personer med MS i Norge.
Behandlingen har vært mye omtalt, men få pasienter har fått gjennomført dette her i landet. Det har ikke vært en etablert behandling, også langt er bare tre pasienter behandlet ved Haukeland Universitetssykehus.
Nå foreslås å etablere et nasjonalt behandlingstilbud, med felles indikasjonskriterier, i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for MS.
For en undergruppe
Professor og overlege Lars Bø ved Haukeland er leder av kompetansetjenesten. Han sier dette kan være et godt behandlingsalternativ for en liten undergruppe av MS-pasienter som har et alvorlig forløp ved MS med utbredt betennelsesaktivitet tross medisinsk behandling ut fra gjeldende norske retningslinjer – eller som har svært rask utvikling av alvorlig invaliditet over kort tid.
– For disse pasientene vurderer vi at det er indikasjon for et nasjonalt behandlingstilbud med HSCT i Norge, sier Lars Bø til Dagens Medisin.
Må vekte kriterier
– Blant kriteriene for stamcellebehandling i de norske retningslinjene står det at pasientene må være yngre enn 45 år og må ha hatt MS mindre enn seks år fra diagnosen ble satt. Vil ikke det utelukke veldig mange pasienter?
– Vi skriver at alder og sykdomsvarighet er relative kriterier som må vektes opp mot dokumentert grad av sykdomsaktivitet, svarer Bø.
– Enkelte leger har ment at det nye legemiddelet Lemtrada er like effektivt som stamcellebehandling. Hva sier retningslinjene om dette?
– Vi legger ingen føringer for valget mellom Lemtrada eller stamcellebehandling. Her vil nevrologene ha ulike meninger, og noen vil nok heller anbefale Lemtrada, mener Bø.
Tydeliggjør et alternativ
Det er publisert flere studier på HSCT, som viser stabil sykdom over lengre tid. I Sverige er 48 MS-pasienter HSCT-behandlet i perioden 2004-2013.
Ved fem års oppfølging hadde 87 prosent ingen MS-attakker, 85 prosent hadde ingen nye MR-lesjoner, og 77 prosent hadde ikke progrediert (EDSS). Nær syv av ti hadde ingen tegn til ny sykdomsaktivitet.

– Vil retningslinjene gjøre det lettere for pasienter å bli henvist til utredning for transplantasjon?

– Det er avhengig av hva hematologene kan tilby når det gjelder kapasitet. Men retningslinjene tydeliggjør at dette er godt behandlingsalternativ for dem med hissig sykdom og hyppige attakker tross behandling – eller ved svært aggressiv sykdom, sier Bø.
Drar til utlandet
Dagens Medisin har tidligere skrevet om norske Hanna Vesterager som har gjennomgått stamcelletransplantasjon i Sverige. Hun har betalt regningen selv.

Vesterager gikk til rettssak mot Klagenemnda for behandling i utlandet, fordi hun ikke fikk dekket kostnadene sine. Vesterager vant frem i Tingretten i desember i fjor. Regjeringsadvokaten, som er Klagenemndas prosessfullmektig, anket imidlertid dommen.

I august 2013 skrev Dagens Medisin at i alt seks pasienter fra Norge har betalt selv for behandling ved Karolinska universitetssjukhus i Huddinge.