Får kritikk for dårlig pengekontroll

Riksrevisjonen kritiserer Helsedirektoratet for ikke å følge med på pengene de deler ut til kommunene.

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Helsedirektør Bjørn Guldvog Foto: Rune Thorstein

Det er svakheter ved Helsedirektoratets styring av faglig virksomhet og kontroll med egen ressursbruk, skriver Riksrevisjonen, som mandag kom med en ny rapport der Helsedirektoratet får kritikk på flere områder:
Helsedirektøren: - Vi må gjøre dette på en annen måte
Blant annet får Helsedirektoratet kritikk fordi de ikke undersøker systematisk hvordan tilskudd til kommunene treffer målgruppen og hvilke resultater tilskuddsordningene fører til.
Helsedirektoratet deler ut 9,5 milliarder kroner i året i tilskudd til kommunene.
Helsedirektør Bjørn Guldvog medgir at de ikke med sikkerhet kan vite om prosjektene som har fått penger har hatt den virkningen de er ment å ha.
–  Vi må ha en grundig vurdering knyttet opp mot tilskuddene. Kritikken går på at vi ikke kjenner effektene av de tilskuddene vi deler ut. Dermed kan vi ikke med sikkerhet vite om prosjektene har hatt den tilsiktede virkningen knyttet opp mot tilskuddene. Vi er enige med Riksrevisjonen om at vi bør gjøre dette på en annen måte, sier han til Dagens Medisin.
–  Vi må forsikre oss om at vi bruker tilbakemeldingene og erfaringene fra mottakerne mer systematisk, og vi må ha bedre dialog og sikre at mottakerne gir oss relevant informasjon.
 – En stor del av summen vi deler ut er tilskudd til brukere som har behov for tjenester som er spesielt kostbare, og det er kommunen som beslutter hvilke brukere som skal få tjenestene. Men i en stor del av tilskuddsporteføljen bør vi fange opp effektene av tilskuddene bedre.
 
–  Hva vet dere i dag  om effektene av pengene dere deler ut?
Vi får tilbakemeldinger og gjennomfører evalueringer på ulike ordninger, og systematiserer disse i et visst omfang. Men vi må ta et mer helhetlig grep på denne systematiseringen, sier han.
"Lite systematisk"
Helsedirektoratet får også påpakning fra Riksrevisjonen for at arbeidet med nasjonale planer liten grad bygger på tidligere erfaringer, samt at arbeidet med å implementere retningslinjer og veiledere er lite systematisk.
– Når det gjelder nasjonale planer, som kreftplaner, diabetesplaner, psykisk helse og så videre, er vi enig i at man bør ha en annen type systematikk. Vi kan i større grad enn tidligere se på tidligere gjennomførte planer. Vi har en tendens til å starte nye planer uten å trekke fram hva vi har lært av de forrige, sier Guldvog.
 
 – Vi kan ikke si sikkert om vi er effektive
Han sier direktoratet gjennomgående få gode tilbakemeldinger på kvaliteten på retningslinjene de utarbeider.
  – Vi må tenke annerledes på implementeringen og jobbe mer sammen med dem som bruker dem. Slik Riksrevisjonen beskriver dette så har vi ikke god ressursutnyttelse. Vi ønsker ikke å bruke mye ressurser på dette hvis de ikke blir brukt.
– Er dere ikke effektive nok?
–  Vi kan ikke dokumentere at vi jobber effektivt, og det påpeker revisjonen. Vi har ikke systemer som dokumenterer at en effektiv arbeidsmåte ivaretas. Vi tror at mange av arbeidsprosessene våre er gode, men har ikke dokumentasjon. Så vi kan ikke si sikkert om vi er effektive, sier Guldvog.
For mange oppdrag
Helse- og omsorgsdepartementet formidler hvert år et stort oppdrag til Helsedirektoratet. Det store omfanget av mål, oppdrag og aktivitetskrav er konsentrert om direktoratets rolle som iverksetter av vedtatt politikk.
- Dette skaper en ubalanse mellom denne rollen og direktoratets to andre roller som fagetat og forvaltningsorgan, mener Riksrevisjonen.
–  At Helsedirektoratet i så stort omfang må utføre oppdrag og aktiviteter på instruks fra departementet binder opp en for stor del av direktoratets samlede ressurser. Departementet må i større grad styre direktoratet i tråd med prinsippene for god mål- og resultatstyring, sier Jørgen Kosmo, riksrevisor i en pressemelding mandag.
Dette er Guldvog enig i:
 
–  Både vi og HOD mener at porteføljen vår er veldig stor og at vi får mange oppdrag – med mange mål. Vi samarbeider nå med HOD for å gjøre oppdraget mer overordnet og å prioritere oppdragene i større grad.

I oktober i fjor fastslo Riksrevisjonen, da for tredje året på rad, at Helsedirektoratets regnskaper på 36 milliarder kroner,  ikke lot seg revidere. Imidlertid var dette i orden for regnskapet for 2012.

Powered by Labrador CMS